Sivilingeniører ikke gode nok
Den norske skolen skriker etter realfagslærere. Likevel får ikke de sivilingeniørene som ønsker det ta pedagogisk tilleggsutdanning.
Grunnen er at NTNU og UiO mener de ikke er gode nok i matte.
I dag trenger man ett år praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) etter endt utdanning for å bli lærer. Ved opptak til PPU- studiet er i dag kravet 60 studiepoeng i matematikk. Fordi det ved sivilingeniørstudiet ikke gis studiepoeng i rene mattefag som tilsvarer et årsstudium, mener NTNU og UiO at sivilingeniørene ikke kan nok matte til å undervise i grunnskolen og videregående.
Mer enn flinke nok
President i Tekna, Marianne Harg, mener situasjonen er svært ille.
– Den norske skolen har et kjempebehov for realfagslærere. Likevel stenger man ute sivilingeniører med rigide opptaksregler. Dette er mennesker med fem år realfaglig bakgrunn, som bruker matematikk gjennom hele studieløpet. Det er helt vanvittig, sier hun til Dagsavisen.
– Er sivilingeniører gode nok i matte til å undervise i grunnskolen og på videregående?
– Ja, og det er soleklart. Vi mener den matematikken man jobber med gjennom et femårig sivilingeniørstudium er like relevant, og mye mer omfattende, enn det man lærer av et årsstudium i matte, sier presidenten.
Må være vikar
Sivilingeniør i kjemi og bioteknologi, Karin Teien Lande, underviser en skoleklasse ved Østerås ungdomsskole i matematikk. Her har hun vært vikar siden jul. Fast jobb får hun ikke uten PPU- utdannelse. Der kommer hun ikke inn dersom hun ikke tar ytterligere 20 studiepoeng i matematikk, nesten et halvt år til på skolebenken.
– Universitetet foreslo at jeg skulle ta matten ved siden av jobben. Med hundre prosent jobb skjønner jeg ikke hvordan jeg skulle fått det til, sier hun.
Lærervikaren avsluttet den femårige utdannelsen ved NTNU i 2007. Hun har undervist både i ungdomsskolen og videregående etter det, og synes det er frustrerende at hennes mattekunnskaper regnes som utilstrekkelige.
– Jeg har jo brukt matte gjennom hele min femårige utdanning. Nivået på grunnskolen eller videregående ligger jo et godt stykke under det, for å si det mildt, sier hun.
Ber NTNU endre praksis
Kunnskapsdepartementet er enige med Tekna i at kravene er for strenge, og har nå sendt et brev til NTNU der de anmoder universitetet om å forandre ordningen.
– Hvorfor er det viktig at sivilingeniørene kan søke seg inn?
– Vi har et stort behov for folk med gode realfagskunnskaper i skolen, og kommer til å ha det i lang tid framover. Sivilingeniører er viktige fordi de har en praktisk rettet utdannelse og en annen kjennskap til matte, som kan være bredere enn de som kun har tradisjonell mattebakgrunn. Det er veldig positivt for elevene, mener statsråd Tora Aasland. Hun ber universitetet se nærmere på kravene de stiller.
– Kvalitet er viktigst
Prorektor ved NTNU, Berit Kjeldstad, mener grunnen til at ordningen er slik den er i dag er fordi kvalitetskravene til lærerutdanningen har vært flagget høyt på NTNU lenge.
– Matematikken på sivilingeniørstudiet har en annen profil enn den man lærer ved et tradisjonelt matematikkstudium. Det er den undervisningen man får i et ordinært matematikkstudium som er nærmest det man skal lære i norsk skole i dag, mener hun.
– Statsråd Tora Aasland ber dere nå revurdere kravene. Mener dere at ikke sivilingeniørene er gode nok i matte?
– Vi har ikke rukket å se på hvordan vi skal ta henvendelsen fra departementet. Behovet for lærere er ikke et argument i seg selv for å mildne opptakskravene, sier hun. (ANB)