Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Jeg vil be kritikerne roe seg ned litt og se på hva som ligger der. Det er helt tydelig diverse misforståelser om hva som er effekten av å begrense eierne av private barnehager sine muligheter til å ta ut utbytte, sier Kristin Halvorsen (SV) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Kunnskapsministeren slår fast at det verken er snakk om å forby utbytter eller konfiskere privat eiendom.

Romslig ordning

– Systemet vi foreslår er mye romsligere enn det som gjelder for private skoler, hvor det jo er forbud mot å ta utbytte. Vi synes det er rimelig at de som har investert private penger i barnehagesektoren har en viss avkastning, sier ministeren.

Hun forteller at regjeringen foreslår at private eiere skal kunne ta utbytte tilsvarende ti års obligasjonsrente pluss et påslag på to prosent.

– Det er rimelig med en viss meravkastning her, sier Halvorsen.

– Mener du at to prosent påslag er riktig?

– Det er en annen diskusjon og en del av høringene. Vi har lagt opp til en reell høring om saken. Så får vi se om vi har truffet riktig på hvordan disse verdiene skal beregnes, sier hun og åpner dermed for en viss justering dersom de private barnehagene har gode argumenter for det.

27 milliarder kroner

– Men vi må ha et rammeverk som sikrer fortsatt oppslutning om en så kraftig reform som satsingen på barnehager er, sier hun og viser til at det neste år skal brukes 27 milliarder kroner på barnehager. Det er 18 milliarder mer enn det som ble brukt på sektoren i 2003.

Neste år får kommunene ansvar for å forvalte alle barnehagemilliardene, og dermed må det lages et nytt system for finansieringen.

– Men de private aktørene føler seg lurt?

– Hvis de skal føle seg lurt, så må det være i forhold til gamle penger. Det er ikke tilfelle, for her er det ikke noe som har tilbakevirkende kraft, sier Halvorsen.

Trenger private

Hun betegner barnehagesektoren som spesiell, siden halvparten av behovet dekkes av private aktører.

– Den private innsatsen har vært helt avgjørende for å oppnå full barnehagedekning, sier hun og presiser samtidig at inntektene har to kilder; offentlige inntekter og foreldrebetaling.

– Når vi nå har full barnehagedekning, må vi forvente at det skjer strukturendringer i retning av profesjonalisering og større sammenslutninger av aktører som eier flere barnehager. Vi har noen eksempler på at barnehageeiere tar ut betydelige utbytter. Men jevnt over er det en nøktern kultur med beskjedne utbytter, sier hun.

Under en prosent

De private barnehagene tar i snitt ut under en prosent utbytte.

– Problemet er ikke snittet, men de få som ønsker å ta ut betydelige utbytter. Hvis dette systemet begynner å rakne, så er det først og fremst de private barnehagene som får trøbbel. Derfor er vi opptatt av å sikre gode og forutsigbare betingelser for de private barnehagene, sier hun.

Fra nyttår 2011 får de private barnehagene 88 prosent av det som går til de offentlige.

– Men så skal vi trappe opp til hundre prosent. Full opptrapping betyr ytterligere en milliard kroner til styrking av de private barnehagene, sier ministeren og nærer frykt for at deler av denne milliarden skal finne veien til de private eiernes lommer.

Ikke populært

– Det kommer til å være veldig upopulært i lokalmiljøer hvis vi får se eksempler på store utbytter på bakgrunn av offentlige overføringer til barnehager, mens man sliter med å finansiere en god eldreomsorg i kommunen, sier SV-lederen.

– Så de barnehageaktørene som hyler og skriker mot det nye regelverket gjør seg selv en bjørnetjeneste?

– Ja, i hvert fall hvis man i debatten later som at det er snakk om utbytteforbud og statlig ekspropriasjon. Det blir helt feilslått med en slik kritikk, sier kunnskapsministeren. (ANB)