Solfrid Rød (Fontene)

Det er helg og lørdagskveld i sosialdemokratiet. Men før lørdagsunderholdningen tar til, minner mediene oss på det store ubehaget. Det at barn og unge, som aldri har bodd noe annet sted enn i Norge, ikke snakker noe annet språk, og har alle vennene sine her, skal sendes ut av landet. Den konstante frykten og usikkerheten disse barna lever med, kan påvirke hjernens utvikling og gi alvorlige personlighetsforstyrrelser, sier barnepsykiater Aina Basilier Vaage til NRK denne lørdagskvelden. Og minner om at det da er kort vei til selvmord, selvskading, rus, adferdsvansker og aggressive utbrudd.

Vaage har fulgt asylbarn i Norge i over 20 år. De siste årene har hun sett en klar forverring av deres situasjon. Regjeringen, ved statssekretær Pål Lønseth, gjentar sitt budskap til det kjedsommelige: Det er foreldrenes ansvar at disse barna har kommet i en så håpløs situasjon. Det er altså deres skjebne å leve under forhold som skader dem.

Det finnes land i verden der et fatalistisk menneskesyn råder. En hver må bære sin skjebne som best hun kan. I Norge tror vi ikke på det. Vi tror på likemuligheter, kompensasjon og sosial mobilitet. Allerede mens barnet ligger i mors mage, er jordmødre, helsesøstre og leger på plass for å dempe skadevirkningene av foreldrenes uheldige valg. Helsestasjonen, barnehagen, skolen, barnevernet, ja, hele velferdsstaten, har som oppgave å motvirke den urettferdigheten som ligger i at alle barn er ofre for voksnes valg.

Noen barn vinner i foreldrelotteriet, andre taper. Vi lykkes ikke helt med å rette på det, men vi gir ikke opp, vi avskriver ikke barn selv om deres utgangpunkt i livet er på minussiden. Med unntak altså for verdens mest utsatte, barn på flukt. At deres foreldre har valgt å bli i Norge til tross for avslag, rokker selvsagt ikke ved at disse barna lever ekstremt vanskelige barneliv. Foreldrene er fattige og uten rett til helsehjelp. Mange er traumatiserte, og lever i konstant frykt for hva som skal skje med dem. Til disse barna sier den norske regjeringen: Synd for deg, foreldrene dine har foretatt dårlige og dumme valg.

Å straffe barn for foreldrenes valg strider mot alt vi ellers står for her i landet. At en rødgrønn regjering setter slik straff i politisk system er ikke til å begripe. Og det blir ikke mer forståelig av det skremselsbildet Justisdepartementet tegner av at asylinstituttet vil bryte sammen hvis regjeringen tar menneskelige hensyn. Nesten alle andre land i Europa har på ulike tidspunkt gitt amnesti til papirløse som har levd lenge i landet. Utlendingsmyndighetene i disse landene har ikke brutt sammen, innvandringen er ikke ute av kontroll. Derimot har disse landene vist at de tar humane hensyn og forstår at menneskerettighetene forplikter. I dette bildet er Norge i ferd med å bli en humanitetens utpost. I fjor ble Norge dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på barnets beste, slik dette er definert i FNs barnekonvensjon. ”Vi mener vi ikke bryter barnekonvensjonen”, er justisminister Grete Faremos arrogante kommentar til en såpass alvorlig sak. Hun vil heller ikke love at den kommende stortingsmeldingen om barn på flukt vil gi asylbarna bedre vern.

I lørdagens Dagsavisen møter vi flere papirløse. En av de unge jentene forteller at drømmen er å bli jordmor i Norge. På spørsmål om hvorfor, svarer hun at hun tror det er gøy å ønske barn velkommen til verden. La oss håpe at hun, om noen år, gjør akkurat det.