Skjebnens politikk
Å straffe barn for foreldrenes feiltrinn er det motsatte av velferdsstat og sosialdemokrati. Men det er nettopp det den rødgrønne regjeringen gjør med papirløse barn og unge.
Det er helg og lørdagskveld i sosialdemokratiet. Men før lørdagsunderholdningen tar til, minner mediene oss på det store ubehaget. Det at barn og unge, som aldri har bodd noe annet sted enn i Norge, ikke snakker noe annet språk, og har alle vennene sine her, skal sendes ut av landet. Den konstante frykten og usikkerheten disse barna lever med, kan påvirke hjernens utvikling og gi alvorlige personlighetsforstyrrelser, sier barnepsykiater Aina Basilier Vaage til NRK denne lørdagskvelden. Og minner om at det da er kort vei til selvmord, selvskading, rus, adferdsvansker og aggressive utbrudd.
Vaage har fulgt asylbarn i Norge i over 20 år. De siste årene har hun sett en klar forverring av deres situasjon. Regjeringen, ved statssekretær Pål Lønseth, gjentar sitt budskap til det kjedsommelige: Det er foreldrenes ansvar at disse barna har kommet i en så håpløs situasjon. Det er altså deres skjebne å leve under forhold som skader dem.
Det finnes land i verden der et fatalistisk menneskesyn råder. En hver må bære sin skjebne som best hun kan. I Norge tror vi ikke på det. Vi tror på likemuligheter, kompensasjon og sosial mobilitet. Allerede mens barnet ligger i mors mage, er jordmødre, helsesøstre og leger på plass for å dempe skadevirkningene av foreldrenes uheldige valg. Helsestasjonen, barnehagen, skolen, barnevernet, ja, hele velferdsstaten, har som oppgave å motvirke den urettferdigheten som ligger i at alle barn er ofre for voksnes valg.
Noen barn vinner i foreldrelotteriet, andre taper. Vi lykkes ikke helt med å rette på det, men vi gir ikke opp, vi avskriver ikke barn selv om deres utgangpunkt i livet er på minussiden. Med unntak altså for verdens mest utsatte, barn på flukt. At deres foreldre har valgt å bli i Norge til tross for avslag, rokker selvsagt ikke ved at disse barna lever ekstremt vanskelige barneliv. Foreldrene er fattige og uten rett til helsehjelp. Mange er traumatiserte, og lever i konstant frykt for hva som skal skje med dem. Til disse barna sier den norske regjeringen: Synd for deg, foreldrene dine har foretatt dårlige og dumme valg.
Å straffe barn for foreldrenes valg strider mot alt vi ellers står for her i landet. At en rødgrønn regjering setter slik straff i politisk system er ikke til å begripe. Og det blir ikke mer forståelig av det skremselsbildet Justisdepartementet tegner av at asylinstituttet vil bryte sammen hvis regjeringen tar menneskelige hensyn. Nesten alle andre land i Europa har på ulike tidspunkt gitt amnesti til papirløse som har levd lenge i landet. Utlendingsmyndighetene i disse landene har ikke brutt sammen, innvandringen er ikke ute av kontroll. Derimot har disse landene vist at de tar humane hensyn og forstår at menneskerettighetene forplikter. I dette bildet er Norge i ferd med å bli en humanitetens utpost. I fjor ble Norge dømt i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på barnets beste, slik dette er definert i FNs barnekonvensjon. ”Vi mener vi ikke bryter barnekonvensjonen”, er justisminister Grete Faremos arrogante kommentar til en såpass alvorlig sak. Hun vil heller ikke love at den kommende stortingsmeldingen om barn på flukt vil gi asylbarna bedre vern.
I lørdagens Dagsavisen møter vi flere papirløse. En av de unge jentene forteller at drømmen er å bli jordmor i Norge. På spørsmål om hvorfor, svarer hun at hun tror det er gøy å ønske barn velkommen til verden. La oss håpe at hun, om noen år, gjør akkurat det.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Angrer på at jeg ikke gikk før
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Fellesforbundet fast
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
– Vi blir dynga ned av saker om lønnstyveri
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
Lina Winge