SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

– Faren er stor for at det som er unikt med Sverige, den svenske modellen, kommer til å bli ødelagt med fire nye år med Alliansen.

LO er ikke alene om å mene at borgerlig politikk har endret Sverige dramatisk. Det omfattende nordiske forskningsprosjektet ledet av Fafo, NordMod 2030, konstaterer i sin landrapport om Sverige at den svenske modellen er under press. I rapporten «Modell i förändring» pekes det på at fagbevegelsen er svekket, de sosial forskjellene har blitt større og flere mennesker faller utenfor velferdsordningene. Siden 1990 og fram til i dag har det skjedd en uthuling av grunnmuren til det svenskene liker å kalle «folkhemmet», mener forskerne.

Utrygghet

LO i Sverige driver en omfattende valgkamp for å sikre regjeringsskifte ved valget 14. september. I rapporten «Alliansen og den svenske modellen» tar LO for seg de mange endringene fagbevegelsen opplever som dramatiske. I stor grad dreier det seg om økt utrygghet for arbeidstakerne og større makt til arbeidsgiverne. Endringer av LAS, «lagen om anställningsskydd» har fjernet begrensninger for bruk av midlertidige stillinger. Ifølge LO-rapporten jobber i dag 28 prosent av de ansatte i detaljhandelen og 44 prosent i hotell- og restaurantbransjen på midlertidige kontrakter. I kommunesektoren dreier det seg om en av tre stillinger.

Arbeidsløse

I juni var arbeidsledigheten (AKU) på 9,2 prosent, det vil si at 493 000 svensker står utenfor arbeidsmarkedet. For mange av dem betyr det store økonomiske problemer. Den borgerlige regjeringen har gjennomført en rekke endringer i den såkalte a-kassen som både har gjort den mer kostbar og svekket ytelsene. Siden a-kassen for de aller fleste er en del av fagforeningsmedlemskapet, førte økte kostander til at mange hundre tusen meldte seg ut av LO-forbund. I dag er nivået på ytelsen fra a-kassen for mange lavere enn det de ville fått på sosialhjelp. En undersøkelse foretatt av fagbladet Kommunalarbetaren, KA, viser at nesten halvparten av de kommunalt ansatte ikke får noe som helst fra a-kassen. Og tre av ti som mottok penger svarer at de har hatt behov for å låne penger for å klare seg.

– Det å bli arbeidsløs i Alliansens Sverige er i dag forbundet med en stor fare for å bli fattig, skriver LO i sin rapport.

Syk og blakk

I 2008 strammet den borgerlige regjeringen inn reglene for sykepenger. Man etablerte også den såkalte rehabiliteringskjeden som innebærer en rekke tidspunkter hvor det stilles krav for at en syk arbeidstaker kan få sykepenger. De som mister retten til sykepenger risikerer å måtte si opp jobben for eventuelt å få støtte fra a-kassen. Et annet alternativ er sosialhjelp, men har du verdier i eiendom eller bor sammen med noen som er i jobb, begrenses den muligheten.

– Det har blitt langt vanligere at personer som er for syke til å arbeide i stedet blir henvist til sosialkontoret, konstaterer LO.

KA skriver at mange syke tvinges til å velge alderspensjon på grunn av de tøffere reglene for sykepenger. Konsekvensen for den enkelte er langt lavere pensjon. Tidligere var det vanlig at folk fikk en førtidspensjon, «sjukersättning», hvor man også opptjente pensjon. Nå presses de til å ta ut alderspensjon. I gjennomsnitt innebærer det en pensjon på 8300 kroner før skatt, mens de som går på «sjukersättning» i gjennomsnitt får 12 300 kroner.

Men samtidig som flere går tidlig ut i pensjon er det også flere over 60 år som er i arbeid, skriver KA.

Svekker fagbevegelsen

Kuttene i A-kassen og økt bruk av midlertidige stillinger er blant det som har bidratt til å svekke fagbevegelsens rolle. Et annet grep den borgerlige regjeringen har gjort er å begrense Skatteverkets mulighet til å nekte en person en såkalt F-skatteseddel. Den innebærer at personen selv er ansvarlig for å betale sine skatter og avgifter, noe som i praksis betyr at du må organisere deg som et foretak. Det åpner for at arbeidsgivere kan kreve av en arbeidstaker at vedkommende har F-skatteseddel og slik omgå kollektivavtaler og LAS, «lagen om anställningsskydd».

Alliansen har også innført tiltak som gjør det vanskelig for fagbevegelsen å sikre at alle som jobber i Sverige, uavhengig nasjonalitet og kjønn, jobber under de samme vilkårene og likebehandles.

– I Alliansens Sverige er økonomisk frihet overordnet grunnleggende menneskerettigheter, mener LO.

Økte forskjeller

Den borgerlige regjeringen har gjennom åtte år senket skattene med over 200 milliarder kroner. Det har ikke bare ført til store forskjeller mellom dem som er i arbeid og dem som står utenfor, men også bidratt til økte klasseskiller. Ukeavisa Arbetet omtalte i sommer en europeisk undersøkelse som viser at Sverige har gått fra ett av de mest økonomisk likestilte landene til å bli det landet med minst progressiv beskatning i den vestlige verden. En av årsakene til det er fjerning av formueskatten. Andelen relativt fattige i Sverige har økt fra 7,3 prosent i 1995 til 13,8 prosent i 2012, skriver Arbetet. Dette har skjedd samtidig med at både skole og velferd er markeder for private aktører.

Truer modellen

I likhet med LO mener forskerne bak den svenske landrapporten i det nordiske forskningsprosjektet NordMod 2030, at den politiske utviklingen utfordrer den svenske eller nordiske modellen. Det er spesielt tre punkter som bekymrer forskerne:

• Høy arbeidsløshet

• Færre fagorganiserte

• Mer differensierte velferdsytelser med tidvis mindre dekning.

Og det understrekes at høy sysselsetting er helt avgjørende skal den svenske velferdsstaten overleve.

Det positive er at en meningsmåling i forbindelse med lanseringen av rapporten i april, viser at den svenske modellen fremdeles har stor støtte i folket. Og at det er en voksende oppslutning om en ambisiøs skattefinansiert velferdsstat. Om dette gir seg utslag i valgresultatet, vet vi først 14. september.