Omtales også som Aukrustmodellen/Aukrustdoktrinen etter Statistisk sentralbyrås tidligere direktør, Odd Aukrust. Det var som leder for et utvalg som forberedte lønnsoppgjøret i 1966 at Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi på lang sikt er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor de rammene konkurranseutsatt industri kan tåle. Derfor bør denne industrien forhandle først og fastlegge rammene i tariffoppgjørene.

Tradisjonelt har modellen vært praktisert ved at Fellesforbundets industrioverenskomst (tidligere verkstedoverenskomsten) har forhandlet først og lagt rammene for resten av lønnsoppgjørene. Modellen har imidlertid vært under kritisk debatt, og det har til tider vært en konfliktfull prosess å overføre resultatet fra frontfagoppgjøret til andre tariffoppgjør. Grunnen er at man ofte har opplevd at den samlede lønnsveksten i frontfagene har vist seg å bli større enn antatt når også resultatene av lokale lønnsforhandlinger og lønnsreguleringene for industrifunksjonærene foreligger.

Da et regjeringsoppnevnt utvalg, ledet av sosialøkonomen Steinar Holden, gjennomgikk det norske forhandlingssystemet i 2013, var en av anbefalingene at partene i frontfagoppgjøret måtte levere et mer troverdig anslag for den samlede årslønnsveksten, til bruk for partene i andre deler av arbeidslivet.

---------------------------------

OBS! Informasjonen på denne siden kan være utgått. Se siste versjon av Tariffleksikonet for oppdatert tekst.