Hovedavtalene gir anledning til å gjennomføre politiske streiker på hvilket som helst tidspunkt (også i tariffperioden når tariffstreiker er forbudt). Politiske streiker gjennomføres vanligvis for å påvirke de politiske myndighetenes behandling av en bestemt sak.

Den mest omfattende politiske streiken i nyere tid ble gjennomført i 1998 da alle de store organisasjonene i arbeidslivet gikk sammen om å protestere mot Bondevik-regjeringens forslag om å fjerne 2. pinsedag som helligdag – og dermed fridag.

I desember 2011 oppfordret flere fagforbund medlemmene til å gjennomføre kortvarige streiker for å markere motstand mot å innføre EUs vikarbyrådirektiv i Norge.

I slutten av januar 2015 sto LO, Unio og YS bak en to timer lang politisk streik i protest mot Solberg-regjeringens forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. Endringene, som senere ble vedtatt, åpnet blant annet for mer omfattende bruk av midlertidige ansettelser.

Til forskjell fra en tariffstreik skal en politisk streik ikke ha som formål å endre forhold som er regulert i tariffavtalene. I tillegg skal politiske streiker være av kort varighet, uten at det finnes noen helt klar grense for hvor lenge de kan pågå.

---------------------------------

OBS! Informasjonen på denne siden kan være utgått. Se siste versjon av Tariffleksikonet for oppdatert tekst.