1930-tallets Norge var preget av harde arbeidskonflikter. Arbeidsgiverne krevde lønnsnedslag og iverksatte en lammende lockout. Stadig mer radikale fagorganiserte kjempet mot både politi og streikebrytere. 8. juni 1931 kom det til et blodig klimaks ved Menstad i Telemark. Det hadde vært en het vår ved Menstad utenfor Skien; en av Hydros viktigste utskipningshavner. De organiserte arbeiderne var enten i streik eller utestengt, og var blitt erstattet av kontraktsarbeidere. Bryggearbeiderne var rasende. De rev ned gjerdene rundt Hydros anlegg og stormet området. Streikebrytere ble dratt fram fra skjulestedene og møtt med skjellsord og spytt¬klyser.

Politiet ble satt inn for å beskytte streikebryterne. Men den lokale ordensmakten ble beskyldt for å være for unnfallende. I stedet sendte man bud på politimenn fra Oslo. Disse karene følte ingen solidaritet med arbeiderne på Menstad. Til å lede seg hadde de politifullmektig Annar Thinn fra Østfold. Han hadde allerede knust andre streiker. Arbeiderne ved Menstad kunne ikke vente noen nåde.

Den 8. juni 1931 kom det endelige oppgjøret.

Året er 2014.

14 havnearbeidere i Tromsø har vært i streik i 7 måneder. En konflikt som har blitt langvarig for de det gjelder. Det handler om 14 havnearbeidere i byen. Det handler om jobbene deres, inntekt og muligheten til å kunne forsørge seg selv. Det handler om en 100 år gammel avtale som gir dem retten til dette arbeidet. Gutta i Tromsø Losse og Lastearbeiderforening skal også kunne utføre dette arbeidet i fremtiden.

En ting kan jeg skrive under på og det er at i løpet av disse 7 månedene har jeg opplevd kameratskap, kampvilje og en glød i fagbevegelsen jeg ikke har sett på mange år. At noen av oss har blitt angrepet på det groveste av arbeidsgiver, NHO, havnesjefen, politikere og politi har bare fått samholdet til å vokse. Et samhold som det ikke finnes maken til. Solidariteten i fagbevegelsen i Norge er så absolutt tilstede. Over 3000 er med på å støtte havnearbeidernes kamp i dette landet.

Jeg kom tidlig i kontakt med de streikende i Tromsø, i dag er jeg veldig glad for det. Jeg har fått følge dem gjennom disse månedene i kampen for sin egen arbeidsplass. Jeg er stum av beundring over disse arbeidsfolkene som har slik en stor kjærlighet til yrket sitt. De er virkelig stolte av jobben sin.

Vi har aksjonert flere ganger i Tromsø. Grunnen til disse aksjonene er at jobben til havnearbeiderne blir utført av det vi i fagbevegelsen kaller for streikebrytere. Dette kan vi bare ikke stå å se på hender i 2014. Dette er gufs fra en fortid de fleste av oss trodde vi var kvitt i Norge. Vi har denne våren blitt truet fra flere hold. Klart arbeidsgiver og NHO setter alle kluter til for å stoppe oss. Vi er plagsomme fordi vi står opp for faglige rettigheter, lønns- og arbeidsvilkår og det ryddige organiserte arbeidsliv. Vi lar oss ikke true til stillhet av noen.

Til retten i stillhet

Nord Lines og NHO forsøkte jo nettopp på dette med å få midlertidig forføyning – forbud mot blokade av gods til og fra Nord Lines. Det som er interessant er at retten ikke tar stilling til at det ikke er rettskraftig avgjort om de gjennomførte og varslede blokadene er ulovlig. Retten velger allikevel å avgi kjennelse den 22.05.2014 uten at noen av oss får vite om det eller har mulighet til å kunne uttale oss i tingretten. Det er skremmende at rettsvesenet i Norge kan gjøre det på en slik måte. I tillegg har de plukket oss ut fordi vi har trykket på deltakelse på et arrangement på Facebook.

Vi valgte allikevel å gjennomføre de varslede aksjonene i Tromsø. Det viste seg jo at noen hadde forberedt seg godt til vi skulle komme. Politiet hadde tydeligvis foretatt en budsjettregulering (de kunne jo ikke være ute 1. og 17. mai), Nord Lines har kjøpt mere gjerder. Fagbevegelsen var klar til å vise muskler. Aksjonene var vellykkede denne gangen også. Havnearbeiderne med venner er tydelige. Streikebryteri kommer vi aldri til å finne oss i.

Aksjonen natt til 31. mai

Natt til 31.mai var det ny aksjon på kaia i Tromsø. Målet for aksjonen var enda en gang å hindre streikebryterne å losse/laste gods på hurtigruta. Like før midnatt gikk ca. 20 personer inn på kaia i Tromsø. Det gikk ikke lang tid før det ble reaksjoner.

Nord Lines ringte politiet i byen. Like etterpå kom 3 biler og 7 betjenter. At politiet stiller som part i en arbeidskonflikt er uvanlig, men ikke første gang i Norges historie. Politi kommer for å beskytte arbeidsgiver og kapital. Hva med arbeidsfolk? Fortjener ikke de beskyttelse mot arbeidsgivere? Dette er visst ikke noe politimesteren i Tromsø bryr seg særlig om. At konflikten er lovlig er visst heller ikke særlig viktig. Det som var viktig denne natten var at den godeste politimester Sæverud fikk formidle hva han hadde bestemt. I følge innsatsleder på stedet hadde politimesteren nemlig bestemt at dersom vi ikke fjernet oss, ble det tatt personalia, og de som sto igjen ble anmeldt. Undertegnede var da så freidig å spørre om hvilken hjemmel politimesteren hadde til dette? Det kunne ingen svare på. Da ba jeg dem om å hente politimesteren. Nei, fikk jeg til svar, han er jo ikke på jobb.

Hvordan kan han da bestemme dette? Jeg bare lurer.

Jeg gikk IKKE. Det står jeg for, alltid.

Anmeldt og innelåst

Ikke nok med at jeg skulle bli anmeldt denne kvelden, jeg skulle også bli innelåst av arbeidsgiver. Jeg reagerer sterkt på uttalelsene til Viseadministrerende direktør i Nord Lines Toralf Eikrheim i media rundt dette: At de ikke visste at vi var der samt at vi ikke tok kontakt når vi skulle ut. Streikebryterne og distriktssjef visste utmerket godt at vi var på kaia. De både filmet og tok bilder av oss. Reinspikka løgn er det de serverer i media.

Vi har også film som viser at de gikk inn i lokalene sine for å slippe å snakke med oss. Hadde vi forsøkt å komme oss inn for å snakke med de hadde de sikkert ringt politiet en gang til, og hadde vi flyttet portene hadde de anmeldt oss for hærverk.

Vi ringte politiet for å be om hjelp. Man skulle tro at de ikke bare kunne beskytte arbeidsgiver. Hvor feil skulle man ikke ta.

Svaret fra politiet var følgende: at dere er innelåst er ikke noe vi kan bry oss med eller har ressurser til å håndtere. Neida, dere har sikkert ikke ressurser når folk som står opp for faglige rettigheter ringer. Vi var jo anmeldt av dere 30 minutter tidligere. Da hadde dere 3 biler og 7 stk på kaia.

Frihetsberøvelse av Nord Lines og tjenesteforsømmelse av politiet kaller jeg slikt.

Slik står saken nå.

Derfor sammenligner jeg Tromsø med Menstad. Politi som settes inn for å beskytte streikebrytere.

Jeg trodde virkelig vi var kommet lengre i dette landet.

Kristine Lasen

Nesteleder i LO Tromsø