Slakter sololøp på Mongstad
NTNU og Norge skal lede EUs infrastruktur av CO2-laboratorier. Derfor er det lite hensiktsmessig og svært kostbart å kjøre et nasjonalt sololøp på Mongstad, mener CO2-professor.
nina.sandaas@lomedia.no
Det er professor Olav Bolland, en internasjonal størrelse på forskning omkring CO2-fangst, som stiller seg kritisk til statsminister Stoltenbergs «månelanding». For to år siden sammenlignet statsministeren i sin nyttårstale den planlagte CO2-rensingen på gasskraftverket på Mongstad med den amerikanske månelandingen i 1969. Norge skal gå i fronten for å skaffe en endelig løsning på CO2-problematikken for det globale klima, noe som skal komme hele verden til nytte. Stoltenbergs mål er å ha et fungerende anlegg på plass til 2014, men denne tidsplanen er i ferd med å ryke, ifølge flere oppslag i senere tid.
Rette måten? Overfor universitetsavisa.no stiller professor Bolland spørsmål ved om kostnadene for renseanlegget ved Mongstad lar seg forsvare, og om et nasjonalt sololøp er den rette fremgangsmåten for å løse et av vår tids største miljøutfordringer.
– Kostnadene blir svimlende høye. Etter mine estimater vil et fullskalarenseanlegg på Mongstad komme på over 10 milliarder kroner, mens gasskraftverket selv er beregnet til mellom to og 2,5 milliarder. Samtidig er det planlagt 10-15 demonstrasjonsanlegg i EU i stor skala med samme formål som Mongstad, sier han.
Lab i Trondheim Det er NTNU og SINTEF som skal koordinere EU-satsningen. Norge blir vertsland og fem av de i alt 15 planlagte felleslaboratoriene skal bygges ved NTNU-SINTEF i Trondheim, for en sum på 210 millioner kroner. EU-organet ESFRI har nylig gjort vedtak om dette. Løftet gjennomføres som et spleiselag mellom forskningsdepartementene i ni europeiske land.
Bolland synes den desentraliserte, internasjonale modellen er langt å foretrekke. Ifølge Bolland kjennetegnes teknologiutvikling av CO2-håndtering av mange små framskritt over mange år. Samtidig er det ikke snakk om én løsning eller teknologi, men mange ulike veier til samme mål. Denne typen utfordringer krever samarbeid over landegrensene, mener han.
Tillit til Norge Selv om Mongstad og EU-satsingen ikke er så nært knyttet sammen, markerer NTNU og SINTEFs lederrolle i infrastrukturen en enorm tillit til, ikke bare institusjonene, men også til Norge. Denne regjeringen, og den forrige, har satset mye på denne type forskning. Nå har tydeligvis dette blitt lagt merke til i EU, sier han til universitetsavisa.no.
