Attityden forandrer seg, man skjønner at man ikke lenger er udødelig, blir mer ydmyk. I denne modningsprosessen ser man ting man ikke gjorde før. Man irriterer seg over bagateller som strengt tatt ikke skader deg på noen som helst måte. Men disse bagatellene gnager i deg, får fram bitterheten.

Et slikt irritasjonsmoment er folk som går med solbriller inne, gjerne på steder med dimmet lys. Du skal ikke gå med solbriller inne. Du skal bare ikke det. Folk med solbriller inne er en av mange gode grunner til å velge gullruta framfor rockebuler og hipsterbarer en fredag kveld.

Jeg er verken imot alkohol, høy musikk, dårlige sjekking, lange køer, trange plasser, vond kroppslukt eller ølsøl. Men jeg er imot folk med solbriller inne. Dessverre florerer det av dem.

Du kan ikke stole på dem. De skjuler noe. Man ser dem stå der med en påtatt knekk i knærne, veivende med en eller annen drink de har memorert navnet på som de mener alle burde vite hva er. Selvsikre står de og spyr ut navn på poeter og musikere ingen andre har hørt om og ser ned på alle som kan like noe annet. De gangene solbrillegutta prater til deg, hever de nesa og bruker fremmedord uten mening. Er de redde for at vi ikke skal forstå deres samfunnsposisjon?

Man er aldri god nok i samvær med folk som bruker solbriller inne. Det er nok derfor jeg misliker dem.

Men kanskje jeg skal slutte å mislike dem. Heller få en slags sympatifølelse. Når jeg ser en fyr med solbriller inne burde jeg, istedenfor å irritere meg, gi ham en klem og si at alt går fint. Si at han ikke trenger å gjemme seg, at vi andre vet at livet og verden går videre selv om han skulle falle av lasset og ikke henge med mer.

En kompis av meg sa det til en fyr en gang, en slik kar med solbriller som satt og drakk en eksklusiv drink i en bar lyssatt av små spotter og stearinlys: «Solbriller skjuler lite utstyr». Han var frustrert, dritings og ufyselig. Kompisen min altså. Han burde fått seg en på trynet. Han hadde fortjent det.

Men solbrillefyren rygget vekk, så en annen vei. Jeg tror i hvert fall han så en annen vei. Han hadde solbriller. Det var vanskelig å se.

Ali-B

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 13/2013)