Nina Tillfjord og Kenneth Larsen, styret i Fellesorganisasjonen Hordaland.

Nestleder i LO, Gerd Kristiansen, har gått offentlig ut og bedt om at arbeidsgiverne i kommunal sektor bør stille krav til arbeidstakerne om å jobbe når det er behov for dem. Hun vil ha slutt på feighet fra arbeidsgiverhold, for å få slutt på deltidsarbeid.

Styret i FO Hordaland opprøres over at nestlederen i vår hovedorganisasjon kommer med slike uttalelser, og i tillegg får støtte fra lederen i Fagforbundet, Jan Davidsen.

Vi erkjenner og støtter at det må tas tydelige grep for å sikre at alle de som ønsker å jobbe heltid, skal få retten til det. Men Kristiansen sitt utspill tar fokus vekk fra det helt sentrale politiske kravet om å øke grunnbemanningen i helse- og omsorgssektoren.

I tillegg uttaler Kristiansen seg som om det er full aksept for at arbeidsgivere lokalt i enda større grad skal møte arbeidstakere med til dels aggressive krav om å stille opp når arbeidsgivere har bruk for dem. De «feige» arbeidsgiverne, som Kristiansen ser, har vi lite erfaring med.

Umiddelbart går våre tanker tilbake til tidligere tiders arbeidstidsordninger, da de fleste av de tilsatte i helse- og omsorgssektoren jobbet hver andre helg. Vi vil ikke ha den tiden tilbake!

Det er samtidig opplagt at krav om økt helgearbeid ikke vil føre til at kommunenes velferdstjenester vil framstå som attraktiv overfor arbeidstakere med fag- og høgskoleutdanninger, en kompetanse som er helt nødvendig å rekruttere for å øke kvaliteten i tjenestene.

LO må stille tydeligere opp for å redusere belastninger for arbeidstakerne. Det er godt dokumentert at nettopp kvinnerike ykesgrupper innen helse og omsorg har det største frafallet fra yrkeslivet lenge før pensjonsalder. Og mange arbeidstakere tar derfor selv ansvar for egen helse ved å jobbe deltid. LO må gi større tyngde til kravet om at det er arbeidsgiveransvar å legge til rette for å stå i full stilling til pensjonsalder. Ved så ensidig å fokusere på økt helgearbeid for å løse deltidsproblematikk, gir LO ingen støtte til de overordnede kravene for et bedre og mer ivaretakende arbeidsliv.

Fritiden vår er mer dyrebar enn noensinne. Avtalefestede bestemmelser om normalarbeidsdagen er helt avgjørende for å sikre arbeidstakere mot press for å arbeide utover disse rammene uten at det er helt nødvendig for driften. Dette gjelder både kvelds-, natt- og helgearbeid. Fri i helger sammen med familie og venner for å inkluderes i sosiale aktiviteter er helt sentralt. Alle som har arbeidet annenhver helg vet at dette er sosialt ekskluderende.

Også samfunnsøkonomisk må arbeidslivet i langt større grad innrettes etter arbeidstakernes behov for og ønsker om å være heltidsarbeidende hele yrkeslivet. Da må det være helt sentralt å legge til rette for arbeidstidsordninger som også ivaretar ulike livsfaser. Seks timers normal arbeidsdag vil for mange være det viktigste bidraget til at trivsel og helse ivaretas, og gir større mulighet for sosial og samfunnsmessig deltakelse.

I den andre enden av skalaen for å tilrettelegge, gir Arbeidsmiljøloven anledning til å arbeide inntil 13 timer for eksempel lørdag og søndag, innenfor en gjennomsnittsberegning. Erfaringer viser at mange mener dette gir en større jobbtilfredshet og bedre rammer for normale aktiviteter med brukerne. Sentralt er også argumenter for at når en først arbeider i helgen, har det mindre betydning om arbeidstiden forlenges, dersom dette skjer sjelden.

Slike arbeidstidsordninger gir også stor effekt for å finne matematiske løsninger som ivaretar krav om at deltid skal være en mulighet, heltid skal være en rettighet.

Vi skal gjerne oppfordre medlemmer og tillitsvalgte til å sette seg ned med lokale arbeidsgivere for å finne fornuftige løsninger. Men da forventer vi oss at fagbevegelsen gir et sterkere mandat for å kjempe for økt grunnbemanning og et tilrettelagt arbeidsliv. Det vil også være den viktigste støtten til at deltidsansatte skal få heltidsstilling som de kan bli værende i et helt yrkesliv.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 18/2011)