Anne-Grete Lossius

anne.grete.lossius@lomedia.no

Sangen «Vi rekker vår hender» skrev Rimestad på 50- eller begynnelsen av 60-tallet.

Det første verset er slik:

«Vi rekker ut en vennskapshånd, og knytter faste, sterke bånd. Vi rekker våre hender til alle våre venner, til alle på den vide jord».

Sangen ble sunget av Unga Ørnar (Framfylkingen i Norge), under Olof Palmes begravelse, etter ønske fra enken Lisbet Palme.

Jorden er en stjerne

Dagfinn Rimestad ble revet bort så altfor ung. Han ble bare 64 år. I november ville han fylt 100 om han hadde fått lov til å leve.

En av hans kjente og kjære viser «At jorden er en stjerne», skrev han i 1960 til et underholdningsprogram i Framfylkingen, LOs barne- og familieorganisasjon. Den har siden blitt sunget i utallige forsamlinger i arbeiderbevegelsen.

* (Hør sangen på Spotify:) At jorden er en stjerne - Janne Kjellesen

Barna er framtiden

Dagfinn Rimestad var veldig opptatt av barn, for som han understreket: Barna er framtiden.

Han skrev mange sanger til Framfylkingen, og spesielt til sommerleirene.

Til hver leir Framfylkingen gjennomførte, skrev han en ny leirsang, som alle samlet seg rundt. Og da små og store reiste hjem, satt sangen som spikret. Alle kunne den utenat.

Alt i 1947 skrev han sin første leirbålsang «Dagen er omme» til Framfylkingens sommerleir samme året.

Opplevde sangen

Rimestad ble født i Stavanger 25. november 1913. Hans oppvekst var preget av mye fattigdom.

Journalist og radioreporter Asbjørn Larsen skriver om sin gode venn i bladet «Fri Fagbevegelse» i 1980:

«Etter sju års folkeskole ble Rimestad visergutt. Han arbeidet også en tid på en hermetikkfabrikk. Det ble et vendepunkt i hans liv da han ble elev ved folkehøyskolen på Klepp på Jæren. Der kom arbeidergutten sammen med bondeungdom. Han opplevde sangen gjennom folkevisene, og leiken gjennom folkedansene. Samværet med andre ungdommer fikk ham til å tenke på hva han kunne gjøre blant arbeiderungdommen. Han merket at han kunne få en forsamling med seg når han var forsanger.»

Motstandsmann

26 år gammel dro han til Oslo for å finne seg et levebrød. Han gikk på Statens håndverk- og industrihøyskole, og fikk jobb som tegner ved Christiania Glasmagasin.

Så kom krigen til Norge, og Rimestad ble med i motstandsbevegelsen. Han jobbet blant annet med den illegale avisen «Fri Fagbevegelse».

Under en flyktningtransport til Sverige ble han tatt. Etter først å ha sittet fengslet i Norge, bar det over til Falkensee, en avdeling ved Sachsenhausen konsentrasjonsleir i Tyskland.

Da han kom hjem ville Rimestad være med å bygge en verden uten krig, og særlig var han opptatt av barna og hvordan de opplevde krigens redsler.

Han begynte å jobbe som reiseinstruktør i Framfylkingen. Så bar det over til AOF, der han fikk jobbe med hele arbeiderbevegelsen.

Livsglede

«Han stillferdige vesen, hans indre ro og balanse, ble bare brutt når han grep gitaren. Da trådte sangeren fram. Med høy, klar røst. Og vi ble revet med av den livsgleden han utstrålte», skriver hans venn Asbjørn Larsen i «Fri Fagbevegelse» i 1980.

Rimestad formulerte sin livsfilosofi allerede i 1938. Han uttrykte det slik i tidsskriftet Uredd:

– Sangen er det beste mennesket eier. Sangen gir uttrykk for glede og sorg, for lykke og savn, for lengsel og håp. Sangen gir uttrykk for folkets sjel.

I 1974 kom flere av hans sanger ut på plate, med den slående tittelen «Uten grenser».

De 16 sangene sier også mye om Rimestad. Blant dem «Vi drar i sol», «Si ja til livet» og «Når man har slitt den lange vinter».

Hans sanger er oversatt til flere språk, og han skrev sanger både på svensk og dansk.