Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Høsten 2002 vedtok Stortinget at produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen skulle omdannes. Omdanningen var «et ledd i Regjeringens program for modernisering, effektivisering og omstilling i offentlig sektor.»

Og det har arbeidsfolk fått svi for.

20. februar 2003 ble det nye navnet lansert. Det skjedde samtidig 42 steder over hele landet. Navnet ble Mesta. Administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen forklarer at det nye selskapet er avledet av verbet «å mestre». Dagbladet skrev «De har bare sprengt bort r-en.» Enkelte nordlendinger hevdet navnet ble valgt fordi mange «mesta jobben».

Da Stortinget vedtok omdanninga, var det 4 750 ansatte i Statens vegvesen. Etter et år var det 3 900 igjen.

60 VINTRE

På Hemsedal vegstasjon står to karer og lener seg til en brøyteplog. Helge Gram og Roar Halbjørhus er ansatt i Mesta og har til sammen jobbet 60 vintre på Hemsedalsfjellet, forteller de til fagbladet Arbeidsmanden. Nå er det slutt. Fra høsten 2009 er det Kolo Veidekke som overtar vedlikeholdet i Hallingdalen.

Gram og Halbjørnshus jobber i Mesta Drift. Hvert fjerde år skal veivedlikeholdet ut på anbud. Kolo Veidekke fikk jobben for Hallingdalen for 156,2 millioner kroner. Denne kontrakten er en av 27 kontrakter for veivedlikehold som ble lagt ut på anbud i år. Fra før hadde Mesta Drift 18 av kontraktene, etter den siste anbudsrunden sitter de igjen med ni. Før 2003 hadde selskapet ansvaret for alt veivedlikehold på riksveiene.

Men regjeringa er ikke fornøyd med situasjonen. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete vil ha en gjennomgang av vedlikeholdskontraktene. Hun er ikke fornøyd med dagens situasjon.

LØNNSOMHET

– Det er ganske alvorleg at talet på klagar veks såpass mykje. Eg var i Nordland på eit folkemøte, og der fortalte dei om tre dødsulukker som hadde skjedd medan ein venta på at vegen skulle bli strødd, sa Navarsete til NRK Sogn og Fjordane i april.

Da samferdselsminister Torild Skogsholm i Bondevik-regjeringa høsten 2002 la fram forslaget om å omdanne Statens vegvesen til Mesta og konkurranseutsette veivedlikeholdet, la hun vekt på to forhold: lønnsomhet og effektivisering.

«De samfunnsmessige konsekvensene ved å omdanne produksjonsvirksomheten til et aksjeselskap ligger primært i lønnsomheten ved å effektivisere virksomheten og gjennom konkurranseutsetting», het det i proposisjonen.

Nå viser det seg at omdanningen til Mesta heller ikke har vært spesielt lønnsomt. I Nasjonal transportplan som ble lagt fram i mars i år skriver regjeringa: «Statens vegvesen (har) de senere årene, etter at funksjonskontraktene ble etablert i forbindelse med utskillelsen av Mesta, erfart en betydelig prisvekst i drifts- og vedlikeholdskontraktene.»

TILBAKEFØRING

Prisene gikk først ned med mellom 20 og 30 prosent på kontraktene de første årene. Men nå er de på vei oppover. Tilbudene til kontraktene som startet i år lå i snitt 66 prosent høyere enn de kontraktene som løper ut i år. Det er langt over også det vegvesenet hadde ventet.

Samferdselsministeren har derfor satt i gang en evaluering av hele systemet. Et av utfallene kan være at Statens vegvesen får tilbake ansvaret for veivedlikeholdet, at systemet med konkurranseutvikling avvikles.

– Vi har satt i gang ei evaluering av utskillinga av drifts- og vedlikehaldsoppgåvene frå Statens Vegvesen. Rett og slett gå gjennom alle element. Både kostnadselementa, og ikkje minst sjå korleis kvaliteten på vedlikehaldet har utvikla seg, sa Navarsete til NRK.

Det er Veidekke som overtar vedlikeholdet på Hemsedalsfjellet. Konserndirektør Terje R. Venold i Veidekke advarer på det sterkeste mot en tilbakeføring av driften til staten. Han skriver i bloggen sin at «Det er sjelden morgendagens løsninger blir best ved å kopiere fortiden. Da har jeg langt mer tro på å videreutvikle samspillet mellom Statens vegvesen og entreprenørene på en slik måte at vi får mer og bedre vei for pengene.»

Brøytebilsjåførene på veistasjonen på Søvik utenfor Sandnessjøen fikk oppleve hva den tøffe konkurransen og effektiviseringen innebærer. Fra Søvik har de ansvaret for vedlikeholdet av rundt 50 mil med vei, omtrent halvparten riksveier og halvparten fylkesveier. De er ansatt i Mesta Drift.

ARBEIDSTILSYNET

Omar Jensen og Alf Mikalsen er brøytebilsjåfører på Søvik. Da vinteren nærmet seg fikk de forelagt en arbeidsplan som innebar én dag helt fri hver andre uke. De hadde fri hver andre mandag. Annen hver helg jobbet de, og den helga de hadde «fri», hadde de beredskapsvakt. På hverdager hadde de 12 timers arbeidsdag fra klokka 04 til 16 den uka, og fra klokka 16 til 04 uka etter.

I en forsiktig e-post til Arbeidstilsynet skriver de: «For oss fremstår arbeidsplanen som veldig mye jobb og veldig lite fritid, så vi er redd for at det skal gå på helsa løs, vintervedlikehold av veier er jo en krevende jobb». Håper dere kan vurdere om denne er innenfor arbeidsmiljøloven», skrev de ansatte på veistasjonen.

Driftssjefen i Mesta Drift svarer at avtalen er lovlig fordi den er tuftet på en lovlig inngått særavtale mellom Mesta og tillitsvalgte i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Men Arbeidstilsynet i Mosjøen var ikke fornøyd med svaret og varslet et tilsyn. Arbeidstidsordningen var da satt i verk fra 1. desember og varte fram til 1. mai. 5. februar kom tilsynet på besøk og resultatet var et pålegg til Mesta Drift om at ordningen var ulovlig. Siden dette var en nasjonal særavtale fikk dette konsekvenser for Mesta Drift over hele landet.

«Sjåfører veltet ulovlig avtale», skrev Helgelands Blad, og serverte Jensen og Mikalsens historie over to sider. Leder i LO Ytre Helgeland, Ulf Iversen, er ikke imponert over avtalen som Arbeidsmandsforbundet har inngått. – Mesta truer sikkerheten, slår Iversen fast til avisa. Mesta Drift har nå rundt 1 360 ansatte. For fem år siden hadde Mesta Drift 2 750 ansatte. «Mesta jobben», som nordlendingene sa.

OPPSIGELSER

I oktober i fjor fikk to arbeidstakere i Mesta driftsområde Sarpsborg oppsigelse. To av dem var i slutten av 50-åra, og hadde vært ansatt først i Statens vegvesen, så i Mesta i over 20 år. Arbeidsmandsforbundets tillitsvalgte, Harald Bell Solaas, vurderer at det er svært liten sjanse for at de kommer til å kunne få noe arbeid igjen.

Påstanden fra arbeidsgiver er at det er overtallighet i området. Dette tror ikke Solaas noe på. Han vet nemlig at det både er massiv overtidsbruk og at bedriften har midlertidige ansatte og at de setter ut arbeidsoppgaver til underentreprenører. Dette arbeidet har Mesta Drift i Sarpsborg både folk og maskiner til å kunne utføre selv.

De to var de første, men ikke de siste. 35 oppsigelser kom i løpet av høsten. Det ender med at Mesta trekker oppsigelsen på de første, men fortsatt er det saker som venter på å komme opp for retten.

Underentreprenører er også problemet på Haukeli. Arbeidsmanden, bladet til Arbeidsmandsforbundet, var i februar på Haukeli. Tidligere var det underentreprenøren Uppstad Transport & Anlegg som kom når det var uvær og det var behov for ekstra innsats. Nå er det omvendt. De 11 ansatte på brøytestasjonen blir sendt hjem i godvær og blir tilkalt når det er dårlig vær.

Tillitsvalgt Tordis Breivik sier til fagbladet at det er frustrerende å ikke jobbe, men at det mest frustrerende er at en vet at en slik ordning ikke går i lengden.

– Vi kjører bedriften vår på dunken. I dag sitter vi og lurer på om det er en styrt avvikling av Mesta. Vi vet jo ikke, men måten bedriften blir styrt på gjør oss dypt bekymret, sier Breivik. Da LO-Aktuelt ringer henne opp understreker hun at Mesta Drift begynner å komme på rett kjøl.

Men hun har ikke noe til overs for konkurranseutsetting: – Det er arbeidsfolk som betaler i form av dårligere lønn når det blir lave anbud, sier hun.

LO-Aktuelt nr. 11/2009