Det er ikke snakk om stridende soldater i felten, men stabsoffiserer og annet personell.

For å markere alvoret i at Norge påtar seg ansvar i en ny, stor operasjon i et land i en annen verdensdel, redegjorde tre berørte statsråder fredag for de norske vurderingene: utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) og utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV).

Det norske bidraget er meldt inn for en periode av 12 måneder og består av fem stabsoffiserer ved operasjonshovedkvarteret i Bamako, en informasjons- og analyseenhet på inntil 15 personer og fem politirådgivere. Dette er ekspertise som FN har bedt om.

FNs sikkerhetsråd anser situasjonen i Mali for å være en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. I april ble det vedtatt et bredt mandat som åpner for at FN kan ta i bruk alle nødvendige midler for å beskytte sivile, stabilisere landet politisk og legge til rette for humanitær innsats og valg.

– Les også: Spent situasjon i Mali

Bakteppet er et militærkupp i mars 2012, et resultat av at flere opprørsbevegelser hadde tatt kontrollen nord i landet. Mali sto overfor løsrivelse av den nordlige delen og innføring av et fundamentalistisk styre og sharialover. Nå sitter en svak, midlertidig regjering ved makten, men kuppmakerne har stor innflytelse.

Operasjon MINUSMA er den tredje største operasjonen FN driver. Den omfatter 11.200 soldater, langt de fleste fra afrikanske land. Men også flere NATO- og EU-land vil bidra med ulike typer materiell. FN frykter at opprørsbevegelsene kan spre seg og skape ustabiliteten i hele regionen. Det er også uro for at al-Qaida har bitt seg fast i opprørsområdene.

Parallelt med MINUSMA, som har 1. juli som oppstartsdato, har Frankrike siden januar hatt flere tusen soldater i det nordlige Mali for å bekjempe tuaregopprørerne. Disse styrkene skal nå samordne sin innsats.

– Dette er et riktig og viktig bidrag som er tidsavgrenset. Det vil bli en vanskelig og kompleks operasjon, siden det ikke er noen snarvei til stabilisering av Mali. Hvis det norske bidraget skal forlenges, forventer vi at regjeringen kommer tilbake til Stortinget, sier lederen for utenriks- og forsvarskomiteen, Høyres Ine Eriksen Søreide.

– Les også: Prioriterer FN foran EU

Mali er et av verdens minst utviklede land, en svak statsdannelse med enorm fattigdom, tørke, korrupsjon og flytende grenser.

– Krisen i Mali er først og fremst politisk. Den kan ikke løses militært. Det må skje en sivil utvikling i nord, der tuareger og andre folkegrupper i årevis er blitt marginalisert og undertrykket, sier utviklingsminister Holmås.

Utenriksminister Eide sier at mange land i det såkalte Sahel-beltet, mellom Nord-Afrika og Afrika sør for Sahara, preges av spenninger, hyppige matvarekriser og en svak økonomisk og sosial utvikling. Mange land er styrt av kuppmakere.

Nå skal det holdes valg på president i Mali, senere også nasjonalforsamling. Norge bidrar med 40 millioner kroner til FNs valgfond i tillegg til 80 millioner i utviklingsbistand. Hele Sahel har så langt i år fått 104 millioner i humanitær hjelp.

Deltakelsen i MINUSMA vil koste 30 millioner kroner, en sum som dekkes inn ved at utgiftene til den norske kontingenten i Afghanistan har falt raskere enn planlagt.

– FNs blå hjelmer har betydning. De har glimret ved sitt fravær i Afrika i mange år. Nå ser det ut til at trenden er snudd i vestlige land og at stadig flere deltar i FN-operasjoner, sier Eide. (ANB-NTB)