Studenter vil trene med laservåpen
Etter endringene av politiutdanningen er behovet for mer våpentrening prekært. Nå vil studentene ha laservåpen.
– Etter bare fire uker med kurs kan vi i realiteten stå i en væpnet situasjon allerede første dag på jobb, sier politistudent Sindre Kolstad .
I fjor strøk én av ti politistudenter på den obligatoriske skyteprøven. For dagens kull betyr det at flere enn 50 polititjenestemenn går fra studier til jobb uten bestått skyteprøve. Det igjen betyr at de ikke har den nødvendige godkjenning for å jobbe fullt ut i operativ tjeneste.
Kolstad er leder av studentrådet på Politihøgskolen i Oslo. Sammen med politistudentene i Bodø tar nå elevene til orde for mer trening med skarpe våpen og at laservåpen innføres for å øke studentenes mengdetrening når det gjelder skyting på blink og hvordan en skal fungere på skarpe oppdrag.
– Våpenbruk krever mest av oss. Det kan være et spørsmål om liv eller død, fortsetter Kolstad.
– Forslag levert
Geir Normann Valaker er leder for grunnutdanningen på Politihøgskolen. Han er helt enig i at studentene burde få mer erfaring fra våpentrening. Han tenker ikke bare på ren trening i å skyte på blink, men også de taktiske sidene og situasjonsbetingede sidene rundt våpenbruk. Øvingsvåpen, der risikoelementene som kuler og krutt er fjernet, vil være et godt supplement til trening på skytebane.
– Det er levert inn et forslag til ledelsen ved skolen om innkjøp av slike våpen, sier Valaker til NTB.
Skolens ledelse har saken til vurdering, men har ikke tatt endelig stilling til forslaget. Valaker forklarer at våpnene det er snakk om er identiske med pistolene politifolk er utstyrt med – Heckler og Koch P30. Forskjellen er at de ikke skyter kuler, men at en laserstråle til enhver tid indikerer siktepunkt.
– De har samme trykkpunkt for avtrekk og samme rekyl, så opplevelsen for studentene vil langt på vei være den samme som å skyte. Forskjellen er at det er mulig å trene uten spesielle sikkerhetstiltak, forklarer han.
– Uansvarlig
Før politiutdanningen ble lagt om i 1992 kom de fleste politistudentene fra Forsvaret. Lenge var det også et krav om at studenter som søkte opptak, måtte ha gjennomført militær førstegangstjeneste. Av den grunn hadde de fleste god erfaring i å skyte.
Etter at dette kravet ble tatt vekk og politiutdanningen ble definert som et vanlig studium på linje med andre, kommer imidlertid mange rett inn på skolen uten noensinne å ha tatt i et våpen.
I løpet av de tre årene politiutdannelsen varer har studentene bare fire ukers trening med skytevåpen. En ukes trening på bane og et kurs på tre uker med operativ tjeneste med våpen er alt.
– Etter tre år på Politihøgskolen, med kun fire ukers trening med skytevåpen, skal man altså ta den vanskeligste avgjørelsen man kan ta som politibetjent. En kan vel si at det virker noe uansvarlig, sier Paul Fritdjof Henriksen i styret for Studentlaget i Bodø. (ANB-NTB)
* Norsk politi er i alminnelighet og i den ordinære daglige tjeneste ubevæpnet.
* Tillatelse til bevæpning kan i det enkelte tilfelle tilstedes politibetjent av politimesteren i det enkelte politidistrikt etter nærmere regler. Vedkommende polititjenestemann må være godkjent for aktuell våpentype i henhold til eget fastsatt øvingsprogram og bestått skytegodkjenningsprøve.
* Forutsatt den nødvendige godkjenning kan tillatelse til bevæpning gis til polititjenestemenn i den ordinære mannskapsstyrken i politidistriktene.
* Politidistriktene er ikke pålagt å innrapportere til Politidirektoratet alle tilfeller av bevæpninger. Det er bare i de tilfeller politiets våpen er brukt eller det er truet med bruk av våpen at politidistriktene rapporterer til Politidirektoratet.
* Tall som direktoratet likevel har samlet inn viser at det ble gitt beordring til bevæpning 2.666 ganger i 2005, 2.170 ganger i 2008 og 2.358 i 2009.
* Fra 2002 til 2009 truet politiet med å bruke våpen i 514 situasjoner. I samme periode er det avfyrt skudd i 16 situasjoner.
* Fra 2002 til 2009 er to personer drept av væpnet politi. Totalt er seks personer skadd og en mulig kommet til skade under trefninger med politiet i samme tidsrom.
(Kilde: Politidirektoratet)
* Norsk politi er i alminnelighet og i den ordinære daglige tjeneste ubevæpnet.
* Tillatelse til bevæpning kan i det enkelte tilfelle tilstedes politibetjent av politimesteren i det enkelte politidistrikt etter nærmere regler. Vedkommende polititjenestemann må være godkjent for aktuell våpentype i henhold til eget fastsatt øvingsprogram og bestått skytegodkjenningsprøve.
* Forutsatt den nødvendige godkjenning kan tillatelse til bevæpning gis til polititjenestemenn i den ordinære mannskapsstyrken i politidistriktene.
* Politidistriktene er ikke pålagt å innrapportere til Politidirektoratet alle tilfeller av bevæpninger. Det er bare i de tilfeller politiets våpen er brukt eller det er truet med bruk av våpen at politidistriktene rapporterer til Politidirektoratet.
* Tall som direktoratet likevel har samlet inn viser at det ble gitt beordring til bevæpning 2.666 ganger i 2005, 2.170 ganger i 2008 og 2.358 i 2009.
* Fra 2002 til 2009 truet politiet med å bruke våpen i 514 situasjoner. I samme periode er det avfyrt skudd i 16 situasjoner.
* Fra 2002 til 2009 er to personer drept av væpnet politi. Totalt er seks personer skadd og en mulig kommet til skade under trefninger med politiet i samme tidsrom.
(Kilde: Politidirektoratet)
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie