ZLATA TURKANOVIC

Forrige gang verden gikk gjennom en finanskrise på slutten av 1980-tallet, søkte den norske ungdommen seg til universiteter og høyskoler i stedet for å gå ut i jobb. Det samme kan skje nå, tror Nils Martin Stølen, arbeidsmarkedsforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Fra slutten av 1980 og til midten av 1990-tallet merket vi at flere unge startet på høyere utdanning, samtidig som myndighetene la opp til det ved å øke kapasiteten. Vi kan få en parallell utvikling i årene som kommer på grunn av finanskrisen, men det er ikke grunn til å forvente at økningen i studenttallene blir like høy. Vi er på et høyere nivå nå enn i 1988, sier Stølen til Dagsavisen.

Tryggere med utdanning

Det er flere grunner til at flere leverer inn en søknad til Samordna opptak når pilene peker nedover. Det er ikke like lett å få seg jobb med kun vitnemål fra videregående skole. Med høyere utdanning står man sterkere på arbeidsmarkedet og har større sjanse for å få høyere lønn. Utdanning kan også være en personlig buffer mot finanskrisen.

– Arbeidsmarkedet svinger, og når man er ferdig med høyere utdanning kan man regne med at situasjonen ikke er like alvorlig som den vil bli de to neste årene, sier Stølen i SSB.

Velger etter interesse

Beka, Fredrik, Thea Sofie og Annette bryr seg lite om at det er finanskrise når de snart søker seg til høyere utdanning. De fire avgangselevene ved Manglerud videregående i Oslo har i det siste tenkt mye på hvilke muligheter de har videre.

– Jeg har ikke tenkt på finanskrisen i det hele tatt. Jeg vil studere nanoteknologi fordi jeg har lyst og synes det er interessant, sier Beka Abiyos.

Klassekamerat Fredrik Magnussen vil bli flyger, og har søkt seg til Forsvarets Flyskole.

Beka, Fredrik og Annette har vært på demonstrasjonsdag på kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Alle formlene og alt det andre gjorde at jeg tenkte, nei, jeg skal ikke studere kjemi, sier Annette Torp. Hun utsetter studievalget ett år, som skal tilbringes på folkehøgskole.

Som eneste ikke-realist i gjengen vet Thea Sofie Rossvoll Handtvedt at hun skal søke seg til samfunnsvitenskapelig fakultet. Men også hun skal vente et år.

– Jeg tar ett friår først fordi jeg har lyst til å reise rundt i Sør-Amerika før jeg begynner på lange studier. Jeg må nok jobbe en del først og spare penger, sier Thea.

Tilbake til skolen

Ved Universitetet i Oslo (UiO) tør ikke studiedirektør Monica Bakken å spå om hvor mange flere studenter de vil få, men hun forventer en økning.

– På 1990-tallet opplevde vi en økt tilstrømning til de frie studiene, spesielt samfunnsvitenskap og humaniora. Jeg tror at det vil slå til igjen, sier hun.

– Usikkerheten på arbeidsmarkedet vil også påvirke søknadstallene til etter- og videreutdanningene. Mer etter- og videreutdanning vil kunne gjøre at du stiller sterkere på jobbmarkedet, tror Bakken.

Også Universitetet i Tromsø (UiT) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim forbereder seg på å ta imot flere studenter i årene som kommer. (ANB)