Tri Nguyen Dinh, LO-Aktuelt

tri.nguyen@lomedia.no

November var en svart måned for arbeiderne på Skanska. Da fikk de beskjed om at bedriften vil kutte inntil 800 årsverk av totalt 4700. Som følge av den økonomiske nedgangstiden skal kostnader reduseres på grunn av færre oppdrag. Blikken og mange av hans kollegaer må nok regne med både oppsigelser og permitteringer.

– Det er stygge tall, men anleggsarbeiderne er ikke så utsatt som bygningsarbeiderne tror jeg. Jeg kjenner nok mange av dem som kommer til å bli oppsagt, sånn er det etter 30 år i bransjen. Det er veldig trist å tenke på, sier Blikken lavmælt.

Han har overlevd alle oppturer og nedturer. Nå er en ny krise på gang og han forsøker å stålsette seg.

– Jeg har blitt permittert før, den lengste perioden var på fire måneder. Jeg kom meg gjennom det og skal nok klare meg denne gangen også. Jeg håper og tror at jeg ikke mister jobben, men frykten for permittering kan jeg nok ikke komme unna. Psykisk er det tyngst for de eldre, det er ikke bare å finne en ny jobb når man har passert 50. Økonomisk er det verst for de yngste, de har større gjeld og er mer avhengig av høy inntekt, sånn sett er det bedre å permittere de eldre først, sier Blikken.

Selv er han livredd for å ikke ha en jobb å gå til. Han er mer redd for å miste arbeidsrutinen enn å gå ned i inntekt som følge av permisjon.

– Det er tungt å gå til NAV. Det er tungt å sende meldekort og rapportere at man ikke er i jobb. Man blir passivisert og deprimert. I hvert fall blir jeg det. Det frykter jeg mest ved å gå ledig. Har man helse og jobb, så vil det meste ordne seg. Blikken har planen klar hvis han blir permittert: Han skal holde seg i bevegelse med skiturer og hjemmeaktiviteter. Og forbruket må selvfølgelig reduseres.

– Nå har jeg alltid levd nøktern, men det er klart at man må tenke seg om framover. Går inntekten ned må forbruket også ned. Jeg må kanskje tenke meg om før jeg kjøper noe, og gaver til barn og barnebarn kan det jo bli færre av. Men generelt må vi alle tenke oss om, vi har levd godt i mange år nå, og en dag har vi nådd toppen, den dagen har kanskje kommet. Hvis både jeg og kona blir permittert likt er det klart at man kommer til å merke det økonomisk. Og det kan godt skje.

I august gikk statsminister Jens Stoltenberg ut og etterlyste fl ere utenlandske entrepenører Like etter er det full stopp i bygnings- og anleggsbransjen og vi har i dag for mange arbeidere. Det gjør Blikken oppgitt og forbannet.

– Det er mange som er forbannet, og Jens vant ikke noen nye velgere herfra med det stuntet. Jeg synes det er skuffende at de ikke klarer å se lenger fram. En dag inviterer de flere arbeidere hit, neste dag mister de som allerede er her jobben fordi det ikke er nok oppdrag. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det, sier han irritert.

Nå oppfordrer han myndighetene om å sette i gang bygningsprosjekter for å holde hjulene i gang. I stedet for at mange skal gå arbeidsledige, noe som koster det off entlige masse penger, kan det heller brukes ressurser til å bygge. Det er fl ere konkurrenter om oppdragene og prisen går ned. Det vil si at prosjekter kan gjennomføres til en billigere penge samtidig som ikke så mange mister jobben.

– Bunnen er nok ikke nådd, langt ifra. Men jeg håper vi kan være på vei opp igjen allerede i løpet av 2009. og jeg håper jeg kan stå i jobb hver dag fram til jeg går av som pensjonist.