JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ta vare på arbeidsgleden

Økt jobbengasjement burde være et viktig mål for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i norske bedrifter.



26.04.2013
12:18
16.12.2013 22:33

Både private aktører og myndighetene ved blant andre helseministeren er svært opptatt av å fremme helse gjennom å få folk til å trene mer, spise sunnere og røyke mindre. Det er sikkert vel og bra i både et folkehelse- og arbeidshelseperspektiv. Arbeidsmiljøloven er imidlertid klinkende klar på at det er arbeidet og arbeidsmiljøet på den enkelte bedrift det skal fokuseres på for å sikre og bedre arbeidstakeres helse.

I Arbeidsmiljølovens første setning heter det at den skal bidra til «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon». Dernest sier loven at man skal sikres mot fysiske og psykiske skadevirkninger. I det aller meste av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) og inkluderende arbeidsliv (IA) har en primært vært opptatt av å identifisere og eliminere arbeidsforhold som fører til sykdom og helseplager. Mye tyder på at dette viktige arbeidet bærer frukter. Et HMS-arbeid som ensidig fokuserer på å fjerne risikofaktorer som kan føre til sykdom, følger imidlertid ikke opp Arbeidsmiljølovens formålsparagraf om å sikre en meningsfylt og helsefremmende arbeidssituasjon dersom en definerer helse som noe mer eller annet enn fravær av sykdom. Forskning foretatt av blant annet professor Per Fugelli ved Universitetet i Oslo viser at folk flest ikke definerer helse som fravær av sykdom, men heller som trivsel, mestring, engasjement og liknende. Med dette som utgangspunkt er det sannsynlig at kunnskap om risikofaktorer og fokus på problemer ikke er nok for å utvikle et best mulig arbeidsmiljø. For å få bedre effekt av HMS-arbeidet bør det fokuseres mer på de positive forholdene ved å arbeide enn hva som har vært vanlig.

Mange opplever at HMS-arbeid fungerer kun som et haleheng til bedriftens daglige drift. Ved å rette blikket mot selve arbeidet og de faktorene i arbeidsmiljøet som fremmer jobbtilhørighet og begeistring, kan HMS-arbeid muligens få en mer sentral og prioritert plass i bedriften. Dette fordi både ledelse og arbeidstakere da vil oppleve at HMS-arbeidet er mer knyttet til det som er grunnen til at de faktisk er i bedriften: å utføre en faglig god jobb.

Jobbengasjement kan være en slik positiv faktor som kan gi bedre effekt på lederes og arbeidstakeres jobbtilhørighet og trivsel enn hva tradisjonelt risikobasert HMS-arbeid vil kunne gjøre. Jobbtilhørighet og trivsel vil i sin tur kunne motvirke negative effekter som sykefravær, utstøting og lav produktivitet. Jobbengasjement kan defineres som «en positiv, meningsfull og arbeidsrelatert sinnstilstand preget av energi, hengivenhet og det å være totalt oppslukt». Jobbengasjement er en motpol til utbrenthet, men bestemmes av kvalitativt andre faktorer enn de faktorene som fører til utbrenthet og psykiske helseproblem. Mens utbrenthet og helseproblem i hovedsak bestemmes av for høye krav og belastninger, bestemmes engasjement av positive ressurser som meningsfylte arbeidsoppgaver, rettferdighet, gode kolleger, selvbestemmelse og utviklingsmuligheter. Hvilke faktorer som fører til jobbengasjement vil variere fra arbeidsplass til arbeidsplass og fra yrke til yrke. For mange vil imidlertid jobbengasjement være nært knyttet til muligheter for å utføre egne arbeidsoppgaver på en faglig god måte.

I en undersøkelse blant norske industriarbeidere der vi studerte hvilke faktorer som var viktige for henholdsvis helse(plager) og jobbengasjement, viste det seg at for høye arbeidskrav (tempo, mengde arbeidsoppgaver og liknende) var viktig for om man rapporterte dårlig helse. For jobbengasjement var det i første rekke viktigst å ha anledning til å få gjort en god jobb og å bli behandlet med rettferdighet. Dette funnet var omtrent det samme som hva vi fant blant ingeniører. I tillegg antyder vår forskning at dårlig psykososialt arbeidsmiljø fører til helseplager fordi arbeidstakere mister engasjementet for å gjøre en god jobb, og at arbeidstakere med stort engasjement går på jobb til tross for smerter i muskler og ledd, uten at dette forverrer helseplagene.

De to viktigste grunnene for sykefravær og uførhet i Norge er muskel-skjelettplager og psykiske lidelser. Derfor fokuseres det naturlig nok mye på å forebygge slike plager. Likevel er det ofte vanskelig å vite hvor viktig jobben faktisk er for disse plagene, og hvor mye som skyldes forhold utenfor arbeidslivet. I motsetning til de fleste sykdommer og helseplager kan jobbengasjement trolig fungere som et egnet mål for arbeidsrelatert helse fordi det nettopp fokuserer på hvordan man fungerer på jobb. Da vil det i første rekke være faktorer i arbeidet man bør fokusere på for å bedre på dette, og det er nettopp det Arbeidsmiljøloven pålegger bedriftsledelse og arbeidstakere å gjøre.

Det er ofte lite samarbeid mellom HR-/personalavdelinger og HMS-/bedriftshelsetjenester til tross for at de to instansene har mye den samme målsetting: å ta best mulig vare på arbeidstakerne. HR-ansatte har i lang tid vært opptatt av jobbengasjement fordi det antas at det bidrar til økt kreativitet og produktivitet. Personalavdelinger og HMS-/bedriftshelsetjenester bør kunne samarbeide om å sette i gang prosesser som kan bidra til økt engasjement. Et systematisk HMS-arbeid som fokuserer på positive faktorer vil bidra til at arbeidstakere og ledere opplever HMS/HR-arbeidet som meningsfylt. Det vil trolig også bidra til mer fruktbare og byggende dialoger på arbeidsplassen enn hva et ensidig fokus på risikofaktorer vil kunne gjøre.

Det er viktig å understreke at en svært viktig del av HMS- og IA-arbeid innebærer å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skader og at dette arbeidet bør fortsette med uforminsket styrke. Likevel er det på sin plass å ta arbeidsmiljølovens formålsparagraf på alvor og løfte fram betydningen av å skape en meningsfylt og helsefremmende arbeidssituasjon. Å fokusere på jobbengasjement kan være en måte å starte dette arbeidet. I denne sammenheng er det viktig å gjøre oppmerksom på at jobbengasjement ikke må forveksles med det som kjennetegner jobbavhengighet (eller «arbeidsnarkomani»). Både jobbengasjement og -avhengighet kjennetegnes ved at arbeidstakeren er oppslukt av arbeidet sitt. Den jobbavhengige opplever imidlertid dette som et indre tvangsmessig driv. Mens jobbengasjement fører til overskudd både på jobb og i fritid, fører jobbavhengighet til mindre overskudd og mer helseplager.

Det finnes ingen enkel måte å lykkes med HMS- og IA-arbeidet, og mange ulike tiltak med hensyn til både holdninger og struktur må gjennomføres. Jeg vil hevde at HMS-tjenester godt kan benytte jobbengasjement som et relevant helsemål. Dersom alle ansatte i bedriften eller avdelingen involveres i en langsiktig og bærekraftig prosess, vil fremming av jobbengasjement påvirke hele bedriftskulturen positivt fordi engasjement faktisk er svært «smittsomt».

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 7/2013)

26.04.2013
12:18
16.12.2013 22:33



Mest lest

Fagbrev og maks uttelling på ansiennitetstilleggene har gitt Bjørn Søgnen et solid lønnsløft.

Fagbrev og maks uttelling på ansiennitetstilleggene har gitt Bjørn Søgnen et solid lønnsløft.

Martin Guttormsen Slørdal

Bjørn (64) har aldri fått en så stor lønnsøkning

– Jeg fikk noen aha-opplevelser om hvor lett det er å gå i en fella, sier Morten Fjølstad.

– Jeg fikk noen aha-opplevelser om hvor lett det er å gå i en fella, sier Morten Fjølstad.

Martin Guttormsen Slørdal

Da Skatteetaten ringte, ble Morten positivt overrasket

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Anna Granqvist/Hanna Skotheim (Innfelt)

Snart øker trygdene. Se hele lista her

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

Knut Viggen

Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

Håvard Sæbø

Støtte til strømsparing går til de rikeste

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Slik ville Høyre og Frp styrt Norge. Se hva de bruker pengene på

TOPPSJEF: Peter Hebblethwaite, administrerende direktør i rederiet P&O Ferries, er kåret til verdens verste sjef av Den internasjonale faglige samorganisasjonen.

TOPPSJEF: Peter Hebblethwaite, administrerende direktør i rederiet P&O Ferries, er kåret til verdens verste sjef av Den internasjonale faglige samorganisasjonen.

House of Commons / Pa Photos / NTB

Sparket 800 ansatte via Zoom. Nå er han kåret til verdens verste sjef

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

Sissel M. Rasmussen

Cosmin ble feilaktig utvist fra Norge etter å ha tatt noen søppelsekker

Hanna Skotheim

Tusenvis risikerte dagpengekutt. Nå kan de puste lettet ut

Per Flakstad

Anngunn prøvde å skjule at hun var syk. Helt til naboen trodde hun hadde forlatt mann og barn

SV, med leder Audun Lysbakken i spissen, har fått gjennomslag for flere forslag i sitt alternative statsbudsjett.

SV, med leder Audun Lysbakken i spissen, har fått gjennomslag for flere forslag i sitt alternative statsbudsjett.

Herman Bjørnson Hagen

Oljestans er uansvarlig, mener LO. – Et riktig skritt på veien, mener Fagforbundet

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

Sissel M. Rasmussen

Jamals lønnsøkning på 15.000 blir spist opp av høye priser

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

Sissel M. Rasmussen

FHI-ansatte må si ja eller nei til sluttpakke innen lille julaften

Påtalemyndigheten ber om at politimannen blir dømt til ni måneders ubetinget fengsel.

Påtalemyndigheten ber om at politimannen blir dømt til ni måneders ubetinget fengsel.

Colourbox

Politimann kan havne i fengsel etter at han stjal fra jobben

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

Sissel M. Rasmussen

Kritikken har haglet: Slik er livet på innsiden av Trandum

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

Ole Palmstrøm

NRK varsler store kutt. Slik reagerer de tillitsvalgte

Mimmi Kvisvik ber om at statens satser for økonomisk sosialhjelp heves.

Mimmi Kvisvik ber om at statens satser for økonomisk sosialhjelp heves.

Hanna Skotheim

FO-lederen vil gjøre det enklere å få sosialhjelp: – Ingen skal leve under fattigdomsgrensa

I sommer blei hundrevis av SAS-flygninger innstilt midt i sommerferien på grunn av streik.

I sommer blei hundrevis av SAS-flygninger innstilt midt i sommerferien på grunn av streik.

Beate Oma Dahle / NTB

Prøver å unngå julestreik i SAS: – Vi godtar ikke å gå ned i lønn

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Erlend Angelo

Olje-lederne streiket. Nå har de fått ny lønn

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark)

Vinmonopolet fyller 100 år. Det kan vi takke fiskespisende franskmenn for


Flere saker