JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
TARIFFSTART: Partene i statsoppgjøret møttes for å starte forhandlinger mandag. Fra venstre Tone Rønoldtangen (LO Stat), Pål N. Arnesen (YS Stat), Merethe Foss (personaldirektør i Staten), Rikke Ringsrød (Akademikerne) og Sigrid Lem (Unio).

TARIFFSTART: Partene i statsoppgjøret møttes for å starte forhandlinger mandag. Fra venstre Tone Rønoldtangen (LO Stat), Pål N. Arnesen (YS Stat), Merethe Foss (personaldirektør i Staten), Rikke Ringsrød (Akademikerne) og Sigrid Lem (Unio).

Ole Palmstrøm

– Stor fare for brudd i staten

– Statens personaldirektør ønsker store avsetninger til lokale forhandlinger. Så blir det brudd, er det ikke vår skyld, sier LO Stat-leder Tone Rønoldtangen.



07.04.2014
12:00
09.04.2014 14:17

anders@lomedia.no

nina.hanssen@lomedia.no

yngvil.mortensen@lomedia.no

katharina@lomedia.no

LO Stat-leder Tone Rønoldtangen leverte i dag sine krav til staten. Hun forventer tøffe tak.

– Vi registrerer at statens personaldirektør ønsker store avsetninger til lokale forhandlinger, for å gi sjefene lokalt mulighet til å fordele. Vi går alltid inn i forhandlinger for å bli enige, men muligheten for brudd er stor. Men skulle det bli brudd, er det ikke vår skyld. Vi har levert et moderat krav, så et eventuelt brudd vil være arbeidsgiversidas skyld, sier hun.

Etterslep

Akademikerne vil fastsette rammen sentralt, og fordele alt lokalt. Det er en politikk helt på tvers av hva LO Stat ønsker.

– Når både staten og Akademikerne krever store avsetninger til lokal forhandlinger, blir det satt av noe. Vi er ikke i mot lokale forhandlinger i det hele tatt, men de må ses i sammenheng og vi ønsker store, sentrale tillegg, sier hun.

Rønoldtangen minnet ved forhandlingsstart om at staten har ett etterslep på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med frontfaget. Det kommer i tillegg til rammen på 3,3 prosent som frontfaget fikk i år.

– Vi har ikke tallfesta kravet vårt enda, men det har vært tradisjon for å kreve å ta igjen etterslepet de årene det har vært et etterslep. Så det er ikke unormalt, sier hun.

Ikke samla krav

LO Stat og Unio leverte like krav til statsoppgjøret, men YS Stat er for første gang på mange år ikke med på et felles krav. De to som står sammen prioriterer generelle krav og avsetning til justeringsforhandlinger. YS Stat krever at alle tre element skal tas i bruk, også lokale forhandlinger. Det er der de tre hovedsammenslutningene skiller lag.

LO Stat-leder Tone Rønoldtangen sier det var små detaljer som skilte YS Stat fra de to andre.

– Det viktigste er at vi er enige om hovedlinjene, å bevare lønnssystemet i staten, sier hun.

Ser fram til forhandlingene

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner var ikke til stede da tariffoppgjøret i staten startet i dag. (Statsråden møtte formannskapsmedlemmer i Haugesund og Karmøy for å snakke om kommunereformen.)

Personalsjef i staten, Merethe Foss, tok i mot kravene.

– Hva er din kommentar til at LO Stat frykter at staten vil forsøke å gjøre endringer i dagens lønnssystem slik at lønnsdannelsen skjer lokalt?

– Vi har akkurat fått overlevert kravene fra de fire hovedsammenslutningene, og ser fram til konstruktive forhandlinger med dem, sier Foss.

– Unio og LO Stat har fremmet felles krav, mens YS Stat og Akademikerne har levert sine krav separat, forteller Foss.

Hun vil ikke gå inn på hva det vil si for prosessen videre.

I sitt tilbud, skriver staten at det skal gis generelle tillegg på hovedlønnstabellen, samsvar med de inntektspolitiske rammene.

Og:

«Størrelse og utforming av tilleggene, samt avsetninger til lokale forhandlinger avtales under forhandlingene.»

Til kamp

NTL-leder John Leirvaag sier det er viktig å prioritere sentrale tillegg.

– Vi er veldig fornøyd med at Unio og LO Stat er enige om å prioritere sentrale tillegg som kommer alle til gode, og at vi er enige om at vi ønsker justeringsforhandlinger der vi kan ta tak i grupper som har blitt hengende etter, sa Leirvaag under kravoverleveringen.

Likelønn er en viktig årsak til at NTL vil stå hardt på for å sikre størst mulig sentral pott.

– NTL er opptatt av en god likelønnsutvikling. I mellomoppgjøret 2013 var ble det kun gitt generelle tillegg, ikke justeringer, og vi ser at vi ikke får en like god likelønnsutvikling som ved de årene vi har hatt justeringsforhandlinger. Vi mener at justeringsforhandlinger er nødvendig for å kunne oppnå målet om at kvinner og menn skal tjene likt for lik type arbeid. I dag er kvinners andel av menns lønn 96 prosent og vi er ikke fornøyd før kvinner og menn står likt, sier Leirvaag.

Bjørkli spent

Leder Geir Bjørkli i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund er spent på hvor mye staten vil ha av lokale tillegg.

– Jeg er spent på hvorvidt staten møter Akademikernes krav. Vi ønsker ikke lokale forhandlinger. Nå i den innledende fasen er vi litt spent på statens holdning til dette, for de har vært litt vanskelige å tyde, sier han.

Det at det ikke er et felles krav fra tre av hovedsammenslutningene, tror han ikke blir noe stort problem.

– Jeg håper hovedsammenslutningene jobber seg sammen i løpet av forhandlingene, sier han.

Varsler brudd ved nytt system

Pål N. Arnesen, leder for YS Stat, var bekymret etter at kravene ble overlevert. Han varslet allerede før åpningen at det vil bli brudd hvis staten krever et helt nytt lønnssystem slik Akademikerne er talsmenn for. Arnesen presiserer at hans organisasjon vil sloss for å beholde dagens lønnssystem. Han har ingen forståelse hvis regjeringen støtter akademikernes syn om nytt system, basert på lokal lønnsdannelse.

– Da blir det brudd, sier han.

Arnesen er opptatt av at alle de tre elementene må tas i bruk ved årets oppgjør; sentrale tillegg, justeringsforhandlinger og avsetning til lokale forhandlinger.

– Avsetninger til lokale forhandlinger er et naturlig tredje element. Men slike forhandlinger må ha legitimitet, og det er viktig at forhandlingene og tvistemulighetene er reelle, påpeker Arnesen.

Han sier at årsaken til at ikke de tre hovedsammenslutningen kunne enes i kravene er at de i år har ulike prioriteringer på økonomien, men at det ikke ligger noen dramatikk i dette.

– Vi er enige om mye og felles er at vi ikke ønsker å endre dagens system. Der står vi sammen, sier han.

Spent forhandlingsleder

For Sigrid Lem i Unio stat er det første gang hun stiller som forhandlingsleder. Til vanlig er hun generalsekretær i Forskerforbundet.

– Det er utfordrende og jeg er spent men jeg ser at dette opgjøret blir veldig krevende, sier hun etter at kravene er overlevert.

– Jeg ser jo at det er en splittelse her og mange er uenige om veien videre, så det ligger an til et spennende hovedoppgjør, sier hun. Også hun forsvarer det eksisterende lønnssystemet, som hun mener er både godt og fleksibelt. Hun ønsker ikke å endre dette.

– Hvis Staten nå kommer med store endringene i systemet midt i et lønnsoppgjør er dette helt uakseptabelt for oss, sier hun.

Forventningsfull

Den som kanskje smilte bredest etter kravoverleveringen, var Akedemikernes Rikke Ringsrød.

– Ja vi er forventningsfulle og gleder oss til forhandlingene i år. Vi føler at våre krav har et visst gehør fra den sittende regjeringen, sier Rikke Ringsrød.

Akademikerne har i mange år stått alene med sine egne krav mot de andre tre som har stått sammen. I år føler ikke Ringsrød seg alene lenger.

– Jeg har merket meg at de andre tre organisasjonene ikke lenger har klart å bli enige. Jeg har tro på at Akademikerne får gjennomslag for å fornye, forenkle og forbedre statens lønnssystem nå, sier hun.

– Det er jo første gang vi skal forhandle med en blå blå regjering, men jeg store forventninger etter å ha lest regjeringserklæringen, sier hun.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.04.2014
12:00
09.04.2014 14:17



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Leif Martin Kirknes

Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Ole Palmstrøm

450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Martin Guttormsen Slørdal

Rødt vil sprenge sperregrensa

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne


Flere saker