STØRRE POTT: – Vi ønsket en pott til et sentralt justeringsoppgjør, for å bedre lønnsrammen de fleste ansatte i fengslene har. Det ville ikke staten gå med på, forteller Rita Bråten, nestleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.
Ole Palmstrøm
NFF krevde mye mer til fengselsbetjentene
Men staten gikk ikke med på å sette av penger til en «justeringspott» som kunne gitt fengselsansatte et skikkelig lønnsløft.
yngvil@lomedia.no
– Det var ikke mulig å få til det med denne regjeringen, sier NFFs nestleder Rita Bråten om årets lønnsoppgjør.
– Fengsels- og verksbetjenter får 7300-8200 kroner mer lønn i året, etter de sentrale forhandlingene, forteller NFF-nestlederen med litt trøtt stemme etter lange meklingsrunder.
Andre medlemmer, med lengre ansiennitet og ledere, får en noe større lønnsøkning, fra 8200 kroner og oppover.
Bråten understreker at NFF sentralt skjønner at medlemmene som er i lønnsramme 39 er frustrert og misfornøyd.
Årelang kamp for lønnsramme 39
I årevis har NFF kjempet for å forbedre lønnsramme 39, som de fleste fengselsbetjentene har.
Bråten beskriver denne lønnsrammen som «veldig dårlig, spesielt for dem som har mellom 6-16 års lønnsansiennitet». Den har ikke vært endret de siste fem-seks årene, opplyser Bråten.
NFF vant ikke fram med krav om bedring i år heller.
– Vi ønsket en pott til et sentralt justeringsoppgjør, for å bedre lønnsramme 39. Det ville ikke staten gå med på, forteller hun.
– Det henger sammen med at vi har fått ny regjering som ønsker mer til de med høy utdanning, ved å sette av mye til de lokale lønnsforhandlingene.
En tredel av årets lønnstillegg skal fordeles lokalt. Resultatet av de lokale oppgjørene vil være klart først mot slutten av året.
– Vi faller etter
En av dem som er veldig skuffet over årets oppgjør, er Morten Aksdal, regiontillitsvalgt i region vest:
Han er overrasket over at regjeringen ikke gikk med på å gi de statsansatte lønnsetterslepet på 0,5 prosent.
Lønnsetterslep betyr at det er en dårligere lønnsutvikling i staten enn i industrien.
Aksdal er også skuffet over at det er satt av såpass mye til lokale lønnsforhandlinger (en tredel av årets lønnstillegg). Erfaringen viser at det er de med høye lønnstrinn som tjener på det.
– Vi greier ikke å løfte de store ansattgruppene som fengselsbetjentene, verksbetjentene og merkantilt ansatte i de lokale lønnsforhandlingene, sier Aksdal.
– Vi faller etter, år etter år. Vi greier ikke å rette opp skjevhetene slik. De store løftene må skje sentralt, understreker han.
Hva hvis streik?
NFF-nestleder Rita Bråten spør seg hva resultatet av en streik kunne blitt.
– Folk kunne fått ut sin frustrasjon, men jeg tror ikke vi hadde fått mer lønn med tvungen lønnsnemd for eksempel.
Morten Aksdal i region vest er glad det ikke ble streik.
– Det skaper uro og ganske høye forventninger, som gjerne ikke blir innfridd, mener han.
– Jeg vet helt klart hva jeg kommer til å stemme i uravstemningen om oppgjøret: Nei.
Det er han ikke alene om. Det kan bli streik likevel.
Store forskjeller innen regionen
– Vi er skuffet over at lønnsrammen ikke blir bedre og at det ikke ble satt av en pott til sentrale lønnsjusteringer, sier Bjørg Huseby, leder i Oslo Fengselsfunksjonærers Forening.
– Potten som skal fordeles i lokale lønnsforhandlinger er for stor. Vi er bekymret for at det meste av potten går til andre enn betjentene, til lederne for eksempel, sier hun.
– Vi i Oslo fengsel ligger lavere i lønn enn de andre store fengslene i region øst, som Ila og Halden, på flere stillingstyper. Det er dypt urettferdig. Jeg vet at mange medlemmer reagerer på det. Det er det de lokale forhandlingene som har bidratt til de store lønnsforskjellene.
Les også: Var veldig nær en streik | Klart for uravstemning i statsoppgjøret | Løsning ni timer på overtid i staten
Vi faller etter, år etter år.
Morten Aksdal, regionstillitsvalgt i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Mest lest
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hasan, Siidali Omar og Abdirahman Hassan Adow.
Hanna Skotheim
– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-lederen
HOTELLFØLELSEN: I toppetasjen til IT-bedriften Intility kan de ansatte spise lunsj fra «hotellbuffet» hver dag. Stian Aas er svært fornøyd med tilbudet.
Sissel M. Rasmussen
Bli med på lunsj i fire ulike bransjer. Forskjellene er enorme
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Lønnstyveri er nå ifølge den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg.
Torgny Hasås
Etterlyser straff ved lønnstyveri: – Det er ikke likhet for loven
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Camilla har ikke kjørt på 10 år. Slik gikk det da hun kjørte opp på nytt
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø