YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

– Det var ikke mulig å få til det med denne regjeringen, sier NFFs nestleder Rita Bråten om årets lønnsoppgjør.

– Fengsels- og verksbetjenter får 7300-8200 kroner mer lønn i året, etter de sentrale forhandlingene, forteller NFF-nestlederen med litt trøtt stemme etter lange meklingsrunder.

Andre medlemmer, med lengre ansiennitet og ledere, får en noe større lønnsøkning, fra 8200 kroner og oppover.

Bråten understreker at NFF sentralt skjønner at medlemmene som er i lønnsramme 39 er frustrert og misfornøyd.

Årelang kamp for lønnsramme 39

I årevis har NFF kjempet for å forbedre lønnsramme 39, som de fleste fengselsbetjentene har.

Bråten beskriver denne lønnsrammen som «veldig dårlig, spesielt for dem som har mellom 6-16 års lønnsansiennitet». Den har ikke vært endret de siste fem-seks årene, opplyser Bråten.

NFF vant ikke fram med krav om bedring i år heller.

– Vi ønsket en pott til et sentralt justeringsoppgjør, for å bedre lønnsramme 39. Det ville ikke staten gå med på, forteller hun.

– Det henger sammen med at vi har fått ny regjering som ønsker mer til de med høy utdanning, ved å sette av mye til de lokale lønnsforhandlingene.

En tredel av årets lønnstillegg skal fordeles lokalt. Resultatet av de lokale oppgjørene vil være klart først mot slutten av året.

– Vi faller etter

En av dem som er veldig skuffet over årets oppgjør, er Morten Aksdal, regiontillitsvalgt i region vest:

Han er overrasket over at regjeringen ikke gikk med på å gi de statsansatte lønnsetterslepet på 0,5 prosent.

Lønnsetterslep betyr at det er en dårligere lønnsutvikling i staten enn i industrien.

Aksdal er også skuffet over at det er satt av såpass mye til lokale lønnsforhandlinger (en tredel av årets lønnstillegg). Erfaringen viser at det er de med høye lønnstrinn som tjener på det.

– Vi greier ikke å løfte de store ansattgruppene som fengselsbetjentene, verksbetjentene og merkantilt ansatte i de lokale lønnsforhandlingene, sier Aksdal.

– Vi faller etter, år etter år. Vi greier ikke å rette opp skjevhetene slik. De store løftene må skje sentralt, understreker han.

Hva hvis streik?

NFF-nestleder Rita Bråten spør seg hva resultatet av en streik kunne blitt.

– Folk kunne fått ut sin frustrasjon, men jeg tror ikke vi hadde fått mer lønn med tvungen lønnsnemd for eksempel.

Morten Aksdal i region vest er glad det ikke ble streik.

– Det skaper uro og ganske høye forventninger, som gjerne ikke blir innfridd, mener han.

– Jeg vet helt klart hva jeg kommer til å stemme i uravstemningen om oppgjøret: Nei.

Det er han ikke alene om. Det kan bli streik likevel.

Store forskjeller innen regionen

– Vi er skuffet over at lønnsrammen ikke blir bedre og at det ikke ble satt av en pott til sentrale lønnsjusteringer, sier Bjørg Huseby, leder i Oslo Fengselsfunksjonærers Forening.

– Potten som skal fordeles i lokale lønnsforhandlinger er for stor. Vi er bekymret for at det meste av potten går til andre enn betjentene, til lederne for eksempel, sier hun.

– Vi i Oslo fengsel ligger lavere i lønn enn de andre store fengslene i region øst, som Ila og Halden, på flere stillingstyper. Det er dypt urettferdig. Jeg vet at mange medlemmer reagerer på det. Det er det de lokale forhandlingene som har bidratt til de store lønnsforskjellene.

Les også: Var veldig nær en streik | Klart for uravstemning i statsoppgjøret | Løsning ni timer på overtid i staten