Lønnsoppgjøret i staten:
All lønn til statsansatte skal være pensjonsgivende, krever både LO Stat, YS Stat, Akademikerne stat og Unio
LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio er samkjørte om at all lønn skal gi pensjonsopptjening. Det viser kravene de fire hovedsammenslutningene har levert til lønnsoppgjøret i staten.
OPPSTART: Lederne for tre av de fire hovedsammenslutningene i staten møttes utenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet tirsdag: Fra venstre: Pål N. Arnesen (YS Stat), Anders Kvam (Akademikerne stat) og LO Stats leder Egil André Aas.
Ole Palmstrøm
anders@lomedia.no, merete.jansen@lomedia.no
LO Stat krever at «All lønn (regulativlønn/fastlønn samt faste og variable tillegg) som er vederlag for arbeid skal være pensjonsgivende».
Lønnsoppgjøret for 166.000 statsansatte er i gang. Dette er kravene
– Vi krever like betingelser for alle offentlig ansatte i samme pensjonsordning. All inntekt skal være pensjonsgivende, sier YS Stat-leder Pål N. Arnesen.
Unio skriver: «Videre krever Unio at gulv og tak på de pensjonsgivende variable tillegg fjernes.» i sitt krav.
Dette kravet løftes også av Akademikerne:
«Akademikerne krever også at avtalen om ny offentlig tjenestepensjon følges opp i hovedtariffavtalen, blant annet at all lønn skal være pensjonsgivende og at ny AFP håndteres.»
Samstemt statistikkrav
I de ulike kravene beskriver tre av hovedsammenslutningene problemer med å få god nok lønnstatistikk fra staten etter at Statens sentrale tjenestemannsregister ble lagt ned.
LO Stat skriver følgende:
Statsansatte taper store summer i pensjon: Bjørn (60) får ikke opptjening på hele lønna
«Endringene de siste årene med overgangen til a-ordningen og fjerning av statens sentrale tjenestemannsregister (SST) har ført til at vesentlige opplysninger som lønnsutvikling for ulike stillingskoder ikke er mulig å fremskaffe. For partene er det en forutsetning at man har gode og hensiktsmessige tallgrunnlag og statistikk, på den bakgrunn krever LO Stat at vi får statistikk som er tilpasset vår hovedtariffavtale med våre stillingskoder og lønnsplasseringer på lønnsrammer og spenn.»
Unio sier dette:
«Etter at staten ensidig valgte å ikke videreføre SST har partene manglet et godt statistikkverktøy. Unio krever at det igangsettes et arbeid for å få på plass god statistikk som er tilpasset lønnssystemet i staten. Statistikken skal være et nyttig verktøy både for de sentrale og lokale parter.»
YS Stat-leder Pål S. Arnesen er enig:
– Slik det er i dag er ikke statistikk- og datagrunnlaget i staten godt nok, og dette gjør også arbeidet med å innføre et nytt og modernisert lønnssystem i staten umulig, sier han i en pressemelding.
(Saken fortsetter under bildet.)
FRA UNIO: Guro Lind leder Unios forhandlingsdelegasjon i statsoppgjøret.
Ole Palmstrøm
Ulike innretninger på tilleggene
Et vanskelig punkt i alle de siste oppgjørene i staten har vært hvor mye av tilleggene som skal fordeles sentralt eller lokalt. Staten har de siste årene hatt som utgangspunkt at all lønnsfordeling skal skje lokalt.
LO Stat krever at alle tilleggene skal gis som sentrale generelle tillegg på hovedlønnstabellen.
Unio vil at «hele den disponible rammen ved årets mellomoppgjør brukes til sentrale prosentvise generelle tillegg, samt målrettede sentrale tiltak.»
For medlemmene i Akademikerne, som har sin egen hovedtariffavtale, skjer lønnsforhandlingene lokalt på den enkelte arbeidsplass. Det er bare rammen for oppgjøret som fastsettes sentralt etter forhandlinger med staten.
– Staten skal utvikle stadig mer avanserte og brukervennlige tjenester til innbyggerne og er avhengig av høy kompetanse for å lykkes. Da må virksomhetene kunne gi god lønn for å gjøre seg attraktive, sier leder i Akademikerne stat, Anders Kvam.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
