Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

Nestleder Anders Skattkjær i Fellesforbundet mener årets meklingsrekord var lite hyggelig, og at de to partene i arbeidslivet samt Riksmekleren nå må diskutere hvordan denne trenden kan snus. Skattkjær mener videre at overtidsbruken har tiltatt ved de senere oppgjørene, og at det er arbeidsgiversiden som lar den andre siden vente. Les intervjuet med Skattkjær her.

Frifagbevegelse har nå stilt Riksmekleren spørsmål om tidsbruk, humør og etterarbeid, og gjengir svarene hans i sin helhet her.

– Hvem er det som «drar ut tiden», er det som Skattkjær sier i stor grad arbeidsgiversiden?

– Begrepet «drar ut tiden» finner jeg ikke treffende. Det er tale om meklinger mellom to eller flere likeverdige og autonome parter, som selv lovlig kan velge den forhandlingsstrategi og taktikk som de finner hensiktsmessig. Noen ganger kan også taktiske overveielser ha betydning for for eksempel «timingen» av tilbud og mottilbud. Det er helt legitimt. Men den viktigste årsaken til tidsbruken generelt er nok at det faktisk trengs tid for å diskutere og å forankre standpunkter og nye alternative løsninger i delegasjonene. Forankring i delegasjonene er helt avgjørende for en bærekraftig løsning som for eksempel ikke blir nedstemt i ettertid. I noen meklinger er det også nødvendig for partene å ha kontakt med andre aktører enn de som er direkte parter i meklingen. Det krever også tid. Hvem som har behov for tid varierer fra mekling til mekling, og fra meklingstema til meklingstema. Noen temaer er vanskelige for en eller begge parter, og det finnes da dessverre ikke noen raske løsninger. Vi må jobbe sammen med problemene til vi får hull på dem og legge stein på stein. Det ligger meg fjernt å kritisere parter for at de arbeider grundig med meklingstemaene, og tar ansvar for å finne en minnelig løsning fremfor en konflikt. Jeg føler mer takknemlighet enn kritiseringsbehov når jeg tenker på de meklingene jeg har hatt med tariffparter. Det er kunnskapsrike og hyggelige mennesker, som i all hovedsak opptrer meget konstruktivt og ansvarsfullt.

– Går det for lang tid før resultatet kommer på bordet, er tidsbruken under meklingen i det hele tatt et problem?

– Fra meklingsinstituttets side oppfordrer vi partene allerede under saksforberedelsen til meklingen å tilrettelegge for en mest mulig effektiv og resultatgivende meklingsprosess, og ber dem si i fra straks dersom de mener at vi kan mekle på en bedre måte. Vi prøver kontinuerlig under hele meklingsprosessen å ha en mest mulig metodisk og fremdriftsrettet meklingsstrategi, og som samtidig er egnet til å gi en minnelig løsning. Allerede fra oppstartsmøtet av oppfordrer vi partene til for eksempel ikke å vente til etter midnatt med realitetsdiskusjoner. Varigheten på de ulike meklingsløpene varierer med tariffområdene og med kompleksiteten – både faglig og prinsipielt – i de meklingstemaene som behandles. Frontfagsmeklingen gikk denne gangen mange timer på overtid, min lengste mekling noen gang. Det var faktisk nødvendig for å komme frem til et resultat som begge parter kunne leve med på alle de spørsmål som partene hadde med inn i meklingen. Denne gangen var frontfagsoppgjøret kanskje enda vanskeligere og viktigere enn tidligere, blant annet på bakgrunn av vurderingene i Holden III-utvalget. Det er etter min mening sannsynlig at det arbeidet vi gjorde i frontfaget medførte en besparelse i tidsbruken i de etterfølgende oppgjør. Man må således se på den samlede tidsbruken i meklingene i et litt større perspektiv. Om vi hadde spart noen meklingstimer på overtid, men ikke fått løst alle spørsmålene og derved endt med konflikt, ville det etter min mening ikke ha vært særlig samfunnsgagnlig. Og jeg finner grunn til å understreke at jeg er veldig takknemlig overfor partene i frontfagsoppgjøret for den innsatsen de gjorde, og for den gode og tillitsfulle dialogen vi hadde. Uten nettopp Arve Bakke og Stein Lier-Hansen som mine nærmeste medspillere, er jeg meget usikker på om vi hadde fått det til. Verdien av den ansvarsbevissthet og løsningsvilje som begge parter viste, mener jeg er sterkt undervurdert i mange sammenhenger.

– Hva er i så fall det mest «negative» med så lang tidsbruk?

– Det er selvsagt større fare for misforståelser, feil og kvalitetssvikt i resonnementer, beregninger og tekster når vi er så vidt trøtte som man blir etter en natt uten søvn. Det kan også påvirke overskuddet, humøret og kjemien mellom aktørene når vi blir mer slitne. Mange prosesser går dessuten tregere. På den annen side vil jeg fremholde at jeg gjerne tar disse ulempene på kjøpet dersom vi faktisk kan unngå en streik/lockout. Den samfunnsmessige betydningen av å avverge en konflikt overgår nok mange ganger kostnadene og ulempene for så vel parter som tredjeparter med å sitte noen ekstra timer for å finne en minnelig løsning. Da det er min lovpålagte oppgave å sikre arbeidsfreden, vil jeg sette inn all den innsats som er nødvendig for å løse den enten det krever 10,15 eller 20 timer på overtid.

– Er det noe meklingsinstituttet kan gjøre, eller bli bedre på for å korte ned tiden?

– Alle kan bli bedre til alt. Til enhver tid. Jeg har aldri hatt noen mekling hvor jeg ikke i de første timene og dagene etter meklingen kverner meg gjennom alt som skjedde i meklingen og ser feil og forbedringsmuligheter ved egen innsats. Det gjelder selvsagt også for frontfagsmeklingen. Som alle andre større meklinger vil denne bli rutinemessige evaluert når vi har kommet oss gjennom oppgjøret. Det er da vi har den beste muligheten til å sette det hele i perspektiv. Ikke bare skal meklingsresultatet være bærekraftig, det har en egenverdi at også selve meklingsprosessen oppfattes som god av de som deltar i den. Det er viktig å lære av alle meklingsprosesser, men man må ikke gå så langt i etterpåklokskap at man glemmer at de viktigste avgjørelser fortsatt må tas der og da mens meklingen pågår og gi de som deltar en forstandig feilmargin.

– Hvordan kan de tre partene sammen komme fram til en løsning om tidsbruk?

– Alle større evalueringer av meklingen skjer sammen med partene, og det har vi allerede avtalt at vi skal gjøre også for denne meklingen. Det blir imidlertid ikke ennå, da vi er midt inne i en intens meklingssesong. Det viktigste nå er å gjennomføre de kommende meklingene på en best mulig måte.