JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
LANGTEKKELIG: Riksmekler Nils Dalseide var raus med ros til både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden under frontfagsmeklingen. Rosen står han fortsatt ved, han vil ikke legge "skylden" på noen og mener det var verdt å mekle i 18 lange overtidstimer for å unngå streik. I bakgrunnen står informasjonssjef Vidar Grønli i Fellesforbundet.

LANGTEKKELIG: Riksmekler Nils Dalseide var raus med ros til både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden under frontfagsmeklingen. Rosen står han fortsatt ved, han vil ikke legge "skylden" på noen og mener det var verdt å mekle i 18 lange overtidstimer for å unngå streik. I bakgrunnen står informasjonssjef Vidar Grønli i Fellesforbundet.

Håvard Sæbø

Hans lengste mekling noensinne

Riksmekler Nils Dalseide mener det var verdt å mekle 18 timer på overtid for frontfaget, for sannsynligvis bidrar dette til kortere tidsbruk ved senere oppgjør. Men han legger ikke skjul på at meklingen kan gå utover både humør og kjemi mellom partene.



02.05.2014
12:00
09.05.2014 12:54

anne.siri.rena@lomedia.no

Nestleder Anders Skattkjær i Fellesforbundet mener årets meklingsrekord var lite hyggelig, og at de to partene i arbeidslivet samt Riksmekleren nå må diskutere hvordan denne trenden kan snus. Skattkjær mener videre at overtidsbruken har tiltatt ved de senere oppgjørene, og at det er arbeidsgiversiden som lar den andre siden vente. Les intervjuet med Skattkjær her.

Frifagbevegelse har nå stilt Riksmekleren spørsmål om tidsbruk, humør og etterarbeid, og gjengir svarene hans i sin helhet her.

– Hvem er det som «drar ut tiden», er det som Skattkjær sier i stor grad arbeidsgiversiden?

– Begrepet «drar ut tiden» finner jeg ikke treffende. Det er tale om meklinger mellom to eller flere likeverdige og autonome parter, som selv lovlig kan velge den forhandlingsstrategi og taktikk som de finner hensiktsmessig. Noen ganger kan også taktiske overveielser ha betydning for for eksempel «timingen» av tilbud og mottilbud. Det er helt legitimt. Men den viktigste årsaken til tidsbruken generelt er nok at det faktisk trengs tid for å diskutere og å forankre standpunkter og nye alternative løsninger i delegasjonene. Forankring i delegasjonene er helt avgjørende for en bærekraftig løsning som for eksempel ikke blir nedstemt i ettertid. I noen meklinger er det også nødvendig for partene å ha kontakt med andre aktører enn de som er direkte parter i meklingen. Det krever også tid. Hvem som har behov for tid varierer fra mekling til mekling, og fra meklingstema til meklingstema. Noen temaer er vanskelige for en eller begge parter, og det finnes da dessverre ikke noen raske løsninger. Vi må jobbe sammen med problemene til vi får hull på dem og legge stein på stein. Det ligger meg fjernt å kritisere parter for at de arbeider grundig med meklingstemaene, og tar ansvar for å finne en minnelig løsning fremfor en konflikt. Jeg føler mer takknemlighet enn kritiseringsbehov når jeg tenker på de meklingene jeg har hatt med tariffparter. Det er kunnskapsrike og hyggelige mennesker, som i all hovedsak opptrer meget konstruktivt og ansvarsfullt.

– Går det for lang tid før resultatet kommer på bordet, er tidsbruken under meklingen i det hele tatt et problem?

– Fra meklingsinstituttets side oppfordrer vi partene allerede under saksforberedelsen til meklingen å tilrettelegge for en mest mulig effektiv og resultatgivende meklingsprosess, og ber dem si i fra straks dersom de mener at vi kan mekle på en bedre måte. Vi prøver kontinuerlig under hele meklingsprosessen å ha en mest mulig metodisk og fremdriftsrettet meklingsstrategi, og som samtidig er egnet til å gi en minnelig løsning. Allerede fra oppstartsmøtet av oppfordrer vi partene til for eksempel ikke å vente til etter midnatt med realitetsdiskusjoner. Varigheten på de ulike meklingsløpene varierer med tariffområdene og med kompleksiteten – både faglig og prinsipielt – i de meklingstemaene som behandles. Frontfagsmeklingen gikk denne gangen mange timer på overtid, min lengste mekling noen gang. Det var faktisk nødvendig for å komme frem til et resultat som begge parter kunne leve med på alle de spørsmål som partene hadde med inn i meklingen. Denne gangen var frontfagsoppgjøret kanskje enda vanskeligere og viktigere enn tidligere, blant annet på bakgrunn av vurderingene i Holden III-utvalget. Det er etter min mening sannsynlig at det arbeidet vi gjorde i frontfaget medførte en besparelse i tidsbruken i de etterfølgende oppgjør. Man må således se på den samlede tidsbruken i meklingene i et litt større perspektiv. Om vi hadde spart noen meklingstimer på overtid, men ikke fått løst alle spørsmålene og derved endt med konflikt, ville det etter min mening ikke ha vært særlig samfunnsgagnlig. Og jeg finner grunn til å understreke at jeg er veldig takknemlig overfor partene i frontfagsoppgjøret for den innsatsen de gjorde, og for den gode og tillitsfulle dialogen vi hadde. Uten nettopp Arve Bakke og Stein Lier-Hansen som mine nærmeste medspillere, er jeg meget usikker på om vi hadde fått det til. Verdien av den ansvarsbevissthet og løsningsvilje som begge parter viste, mener jeg er sterkt undervurdert i mange sammenhenger.

– Hva er i så fall det mest «negative» med så lang tidsbruk?

– Det er selvsagt større fare for misforståelser, feil og kvalitetssvikt i resonnementer, beregninger og tekster når vi er så vidt trøtte som man blir etter en natt uten søvn. Det kan også påvirke overskuddet, humøret og kjemien mellom aktørene når vi blir mer slitne. Mange prosesser går dessuten tregere. På den annen side vil jeg fremholde at jeg gjerne tar disse ulempene på kjøpet dersom vi faktisk kan unngå en streik/lockout. Den samfunnsmessige betydningen av å avverge en konflikt overgår nok mange ganger kostnadene og ulempene for så vel parter som tredjeparter med å sitte noen ekstra timer for å finne en minnelig løsning. Da det er min lovpålagte oppgave å sikre arbeidsfreden, vil jeg sette inn all den innsats som er nødvendig for å løse den enten det krever 10,15 eller 20 timer på overtid.

– Er det noe meklingsinstituttet kan gjøre, eller bli bedre på for å korte ned tiden?

– Alle kan bli bedre til alt. Til enhver tid. Jeg har aldri hatt noen mekling hvor jeg ikke i de første timene og dagene etter meklingen kverner meg gjennom alt som skjedde i meklingen og ser feil og forbedringsmuligheter ved egen innsats. Det gjelder selvsagt også for frontfagsmeklingen. Som alle andre større meklinger vil denne bli rutinemessige evaluert når vi har kommet oss gjennom oppgjøret. Det er da vi har den beste muligheten til å sette det hele i perspektiv. Ikke bare skal meklingsresultatet være bærekraftig, det har en egenverdi at også selve meklingsprosessen oppfattes som god av de som deltar i den. Det er viktig å lære av alle meklingsprosesser, men man må ikke gå så langt i etterpåklokskap at man glemmer at de viktigste avgjørelser fortsatt må tas der og da mens meklingen pågår og gi de som deltar en forstandig feilmargin.

– Hvordan kan de tre partene sammen komme fram til en løsning om tidsbruk?

– Alle større evalueringer av meklingen skjer sammen med partene, og det har vi allerede avtalt at vi skal gjøre også for denne meklingen. Det blir imidlertid ikke ennå, da vi er midt inne i en intens meklingssesong. Det viktigste nå er å gjennomføre de kommende meklingene på en best mulig måte.

Tidligere artikler:

Vi venter for lenge på arbeidsgiverne (30.04.2014)

Damene som opprørte NHO-sjefen (11.04.2014)

Årets frontfagsoppgjør forløp sånn:

10.-18. mars: vanlige forhandlinger mellom partene. Brudd siste dagen.

18.-28. mars: mekling ved hjelp av Riksmekleren.

28. mars til 2. april: tvungen mekling.

Resultatet mellom partene kom etter klokka 19.00 den 2. april, over 18 timer på overtid.

Om meklingsinstitusjonen:

Har som oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Virksomheten ledes av riksmekleren, og holder til i Oslo sentrum.

Meklingsordningen ble innført i Norge i 1915, da landet fikk den første arbeidstvistloven. Hovedtrekkene i meklingsinstitusjonen og meklingsordningen har vært lite endret siden. Dagens meklingsinstitusjon ble først hjemlet i lov 5. mai 1927.

Nils Dalseide har vært mekler hos Riksmekleren siden 2004. Han overtok som Riksmekler 1. september 2013, etter Kari Gjesteby. Dalseide er utdannet jurist.

Kilde: riksmeklingsmannen.no

Om vi hadde spart noen meklingstimer på overtid, men ikke fått løst alle spørsmålene og derved endt med konflikt, ville det etter min mening ikke ha vært særlig samfunnsgagnlig.

Uten nettopp Arve Bakke og Stein Lier-Hansen som mine nærmeste medspillere, er jeg meget usikker på om vi hadde fått det til.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.05.2014
12:00
09.05.2014 12:54



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?

Leif Martin Kirknes

Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere

Brian Cliff Olguin

Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.

Colourbox

Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret

INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.

INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.

privat

Victoria (23) fikk beskjed om å ikke «jåle seg» da hun skulle på jobbintervju

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

Line Mette Finnøy

Linn en av mange som har mistet jobben: – Jeg føler det er rett at jeg er blant dem som skal gå

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Anna Granqvist

Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat

GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt  strekninger på Østlandet ut på anbud.

GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt strekninger på Østlandet ut på anbud.

Morten Hansen

Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget. Se lista

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.

stortinget.no

Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken

Martin Guttormsen Slørdal

Stadig større SV-motstand i Senterpartiet

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.

Helge Rønning Birkelund

Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen

Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.

Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.

Jan Erik Østlie og Høyre

Ap har et forslag for å stoppe fagforeningsknusing: – Bare vås, svarer Høyre

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.

Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.

Jan-Erik Østlie

Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er oversikten og parolene

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han


Flere saker