Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Under et debattmøte i Polyteknisk forening torsdag ettermiddag gjorde statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) det klart at regjeringen vil gjøre alvor av å oppheve det generelle forbudet mot at butikkene holder åpent på søndager.

– Brustad-bua er en underlig politisk konstruksjon, det er liksom greit å handle på søndager bare det er trangt nok i butikken, sa han.

Statssekretæren forsikret imidertid at partene i arbeidslivet vil bli tatt med på råd når arbeidstidsreglene om søndagsarbeid nå skal endres.

Ikke diskutert med partene

Men det løftet var ikke nok for partene.

– I alle andre sektorer snakker myndighetene med partene før det gjøres endringer i rammebetingelsene. Her har de ikke snakka med noen - og varehandelen er den største næringa i Norge etter olje og gass. Regjeringa har ikke sett på konsekvensene, sa HK-lederTrine Lise Sundnes

Også Pål Skarsbak, forhandlingsdirektør i arbeidsgiverforeningen Virke, vil ha et ord med i laget.

– HK og Virke, og Coop, har gjort felles sak for å få til en kunnskapsbasert beslutning i dette spørsmålet. Våre medlemmers bekymring er at søndagsåpne butikker vil føre til et høyere kostnadsnivå, og en flytting av omsetningen. Konsekvensene vil bli store, spesielt i grisgrendte strøk. Det er bare å gå til Danmark for å se hvordan det har gått der, sa han.

Men:

– I det øyeblikket det reguleres, blir det søndagsåpne butikker rund baut, sa Skarsbak.

Større tillegg på søndager

HK-lederen tar med seg spørsmålet om søndagsåpne butikker inn i tariffoppgjøret.

– Vi må sørge for å ramme inn normalarbeidsdagen, og gjøre det dyrere å jobbe på søndager. Her må vi få på plass forbedringer i avtaleverket, sier hun til HK-Nytt.

Det synes Virkes forhandlingsdirektør lite om.

– Vi har en felles sak i spørsmålet om regulering av åpningstidene, men vi må ha økonomisk muligheter til å holde åpent. Å blokkere søndagsåpne butikker ved å gjøre det dyrere er ikke i vår interesse. Ytterligere kostander vil forsterke konsekvensene av søndagsåpne butikker, sier Pål Skarsbak.

Uenig om pensjon

Større søndagstillegg er langt fra det eneste kravet HK vil stille når de møter Virke til tarifforhandlinger 7. april. Økt lønn og pensjon inn i tariffavtalene står øverst på lista.

– Pensjon er ekstra viktig. Da obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006 ble innskuddsnivået holdt lavt, på to prosent av lønna. Tanken var at det skulle økes etterhvert, men de fleste av våre medlemmer har blitt liggende på dette nivået, sa Sundnes.

Hun pekte også på at kjønnsforskjellene i pensjonsordningene kan utjevnes ved å opprette felles pensjonskasser i privat sektor, etter modell fra offentlig sektor.

Virkes representant ga ikke ved dørene.

– NHO har sagt at de vil se to-tallet. Det vil vi også. Våre medlemmer jobber under små marginer. Pensjonskravet liker vi heller ikke. Det må være forståelse for at den økonomiske situasjoenen er ulik, og tradisjonen med at bedriftene har styringsrett med pensjonene må videreføres. Det er ikke enkelt å håndtere pensjon i tariffavtalene, det har vi erfaring med fra andre tariffområder. Reformer må komme lovveien, sa Skarsbak.

Han understreket at det skal beskjedne lønnstillegg til for å opprettholde reallønna.