ASLAK BODAHL

aslak@lomedia.no

Ett av LOs to hovedkrav i årets lønnsoppgjør er et ekstra løft for de med lavest lønn. Det gjelder grupper som i fjor tjente under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, altså rundt 430.000 kroner. De har hatt den svakeste lønnsutviklingen av alle de siste årene.

Av rundt 30 ansatte i Oppdal skisenter i Trøndelag, inkludert de yngste som dekker behovet i helgene, er det kun fire-fem personer på driftsledernivå og med ekstra ansvar som ikke befinner seg i denne kategorien. I snitt får helårs- og sesongansatte i skisenteret utbetalt 23.868 kroner per måned. De fleste jobber annenhver helg og må belage seg på mye kveldsarbeid i vintersesongen.

– Det er vanskelig å få store lån for å finansiere huskjøp med denne lønna. Oppdal sentrum er blitt et pressområde, og du får ikke lenger en stor leilighet til 2,5 millioner kroner. De yngste hos oss må stå på skikkelig i sommermånedene for å få hjula til å gå rundt. De tar på seg ekstravakter og jobber av og til dobbelt, sier tillitsvalgt Ingebrigt Bjerke i Norsk Arbeidsmandsforbund til FriFagbevegelse.

ph

Stiller seg bak krav

Gjennomsnittlig bruttolønn i måneden ved Oppdal skisenter er 31.000 kroner. Da tas det utgangspunkt i 155 arbeidstimer i måneden og en timelønn på 200 kroner inkludert alle tillegg. Det plasserer Ingebrigt og kollegene hans på en 317. plass på lista over snittlønna i de aller fleste yrker i 2018 som SSB har kommet med.

– Jeg stiller meg fullt og helt bak LOs krav i årets mellomoppgjør. Norsk økonomi går bra, og det er rom for kjøpekraftforbedring og et ekstra lønnsløft for de lavest lønte, understreker Bjerke.

– Nå er det også et mellomoppgjør, og det betyr at det kun er lønna som skal reguleres. Vi har blitt hengende etter i flere år, og det er helt opplagt at LO må ta denne kampen for de lavlønte nå. De fleste hos oss tjener under 90 prosent av snittlønna for industriarbeidere, føyer han til.

Spriket i lønn mellom nybegynnere og de som har vært lengst i skisenteret er stort – fra en brutto snittlønn på 351.000 kroner i året til 460.000 kroner inkludert kvelds- og helgearbeid.

ph

Løft gir sjelefred

Henning Jäger, tillitsvalgt i Fellesforbundet og hotellresepsjonist ved Thon Hotel Bristol Oslo, kommer også veldig dårlig ut – til tross for at han har vært over ti år i bransjen. Snittlønna i yrket til Henning er 29.550 kroner i måneden. Selv ligger han rundt dette snittet i lønn. Netto utbetaling for ham er rundt 20.000 kroner avhengig av tillegg. I året tilsvarer det rundt 365.000 kroner.

På SSB-lista over snittlønna i de aller fleste yrker i fjor tilsvarer det en lite flatterende 324. plass.

– Et realt løft for de lavest lønte vil gi meg sjelefred. Det vi tjener nå er ikke mye verdt. Det å leve fra hånd til munn er ikke veldig gøy i det lange løp. Det tærer på nervene, sier han til FriFagbevegelse.

Han kjenner fagorganiserte kolleger som både har to og tre jobber for å spe på lønna.

– Et lønnsløft nå vil gi oss økonomisk sikkerhet, og de som for eksempel har måttet jobbe dobbelt, kan konsentrere seg fullt og helt om én stilling i stedet for to, poengterer Jäger.

Henger etter

Ingebrigt jobber i en bedrift med tariffavtale. Det har skisenteret hatt i flere tiår. De fagorganiserte, alle helårs- og sesongansatte, har lokale lønnsforhandlinger og en minstelønnssats på 150,72 kroner timen for nybegynnere og 157,39 kroner etter 12 års ansiennitet.

– Vi ligger et godt stykke etter bransjer vi liker å sammenligne oss med, men det er vanskelig å rette opp skjevhetene i ett jafs. Det må tas bit for bit, sier Bjerke.

Ingebrigt har jobbet heltid i Oppdal skisenter siden 2007. Når snøen kommer tidlig og forholdene er bra gjennom hele vintersesongen, er det opptil 15 heiser i drift samtidig. De besøkende kan velge mellom 46 løyper. Da kan det være 50 mann på jobb i skiheisen. I sommerhalvåret er det fire-fem.

– Oppdal skisenter har hatt en fin utvikling og god vekst de siste årene. Det er blitt aksept for at de ansatte ikke skal få en lønnsnedgang, forteller Ingebrigt Bjerke.