Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Halvor Langset (Fellesforbundet) og Siri Bergh (Byggenæringens Landsforening, BNL) sto for det tradisjonelle håndtrykket da byggforhandlingene startet i kjølvannet av frontfaget denne uka.

- Det er kravet om økt minstelønn som har mest trøkk fra medlemmene. Vi vet at i kombinasjon med allmenngjøring av tariffavtalene er det dette som fungerer best i kampen mot sosial dumping.

Det sa forbundssekretær Halvor Langset til Magasinet for fagorganiserte ved forhandlingsstart i Næringslivets hus på Majorstua i Oslo.

«Betydelig mer»

I dag ligger minstelønnssatsen for en faglært arbeider innen bygg på 174,10 kroner i timen, for en ufaglært med ett års bransjeerfaring er satsen 163,20. I kravene som BNL fikk overrakt står det at minstelønnssatsene må «heves prosentvis betydelig mer enn lønnsveksten i perioden».

I dagens tariffavtale ligger minstelønna på rundt 77 prosent av bransjesnittet (det såkalte overtidsgrunnlaget). Målet er å få dette opp til 85 prosent,selv om ingen tror at dette kan skje i løpet av ett oppgjør.

Usikre tider

Halvor Langset og delegasjonen med flertall fra bedriftsklubber i forbundet har 19.243 medlemmer medlemmer i ryggen når de nå skal forhandle med BNL. Motpartens representant Siri Bergh understreker at det er svært usikre tider for byggenæringen. Arbeidsløsheten kryper oppover, og det er store geografiske forskjeller på hvor bra det går.

- Det er klart at konjunkturene preger vår holdning til pengekrav, sier Bergh. Hun mener det er på tide å nærme seg nivået med landets handelspartnere, som har hatt lavere lønnsvekt enn Norge i en årrekke.

- Det blir ingen flere arbeidsplasser i bygg av lavere lønninger, repliserer Langset.

Følger frontfaget

I tillegg til de spesifikke kravene for byggebransjen, fremmes de samme felleskravene som i frontfagoppgjøret. I år er disse kravene:

• Sikre medlemmenes kjøpekraft. Det betyr at du få kjøpt minst like mye for lønna di som før, justert for prisstigningen.

• Heving av minstelønnssatsene, og spesielle krav i områder med lav lønn eller som får lite ut ved lokale forhandlinger. De som tjener minst skal ha mest.

• Tjenestepensjonene i privat sektor avtalefestes, og organiseres på en mer kostnadseffektiv og samordnet måte enn i dag.

• Satsene for matpenger økes. Krav omkring overtid, heving av skifttillegg og andre betalingssatser fremmes ut fra de enkelte overenskomsters tradisjoner og prioriteringer.

• Omfangsbestemmelsene endres slik at det tas inn tilpassede presiseringer i alle overenskomster for å sikre fortsatt overenskomsttilhørighet for de som utfører arbeidsoppgaver dekket av overenskomsten, uavhengig av eventuell høyere kompetanse og stillingsbenevnelse.

• I kampen mot sosial dumping hevder forbundet det er behov for en mer partsstyrt og forenklet allmenngjøringsordning. Dette bringes inn i forhandlingene, med sikte på å ta dette opp med Regjeringen for å få nødvendig lovendring.

• Korte velferdspermisjoner, for å følge barn under 12 år til lege, tannlege og helsestasjon der dette ikke er dekket på annen måte.

• Seniorpolitiske tiltak i form av ekstra fridager med lønn, og andre tiltak som motiverer eldre arbeidstakere til å stå i jobb lenger.

• Voksnes rettigheter til yrkesrettet utdanning må styrkes.

• Arbeidsinnvandrere gis rett til grunnleggende norskopplæring, og opplæring i sikkerhetskunnskap og arbeidskultur.

Slik blir forhandlingene

Vanligvis ligger bygg på svai og venter på resultatet i frontfaget før den siste innspurten.

Gangen i oppgjøret er normalt som følger: Dersom partene kommer til en enighet, sendes dette forslaget til uravstemning blant de 19.000 medlemmene. Greier de derimot ikke å bli enige, brytes forhandlingene – og Riksmekleren må inn og forhandle. Først forhandles det i ti dager frivillig. Er partene langt unna en enighet da, varsler de plassfratredelse (streikevarsel). Etter det er det fire dager med tvungen mekling.

Lykkes ikke meklingen, blir det streik. Men dersom forhandlingsdelegasjonen anbefaler forslaget fra Riksmekleren, sendes det først ut på uravstemning. Det kan fortsatt bli streik, hvis medlemmene sier nei til forslaget.