Høy prisvekst i 2016
Statsansatte mistet kjøpekraft i 2016
Den gjennomsnittlige lønnstakeren fikk en nedgang i kjøpekraften på 1,2 prosent i 2016. Prisveksten ble høyere enn forventet på grunn av svak kronekurs og dyr strøm.
HØYE PRISER: Ådne Cappelen, leder for Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), presenterer den foreløpige rapporten for 2017.
Ole Palmstrøm
oystein.braathen@lomedia.no
Både i staten og for ansatte i Spekter-bedriftene utenom helseforetakene er lønnsveksten fra 2015 til 2016 anslått til 2,4 prosent.
Tallene kommer fram i den foreløpige rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).
For Spekter-området kan prosenten bli endret i utvalgets endelige rapport som kommer i mars. Gjennomsnittslønna er satt til 517 000 per årsverk i virksomhetene når statlige helseforetak ikke regnes med.
• Lønna må opp med minst 2 prosent, ellers blir det nok et år med reallønnsnedgang
Høy prisvekst
Konsumprisveksten (KPI) ble 3,6 prosent, den høyeste siden 2008. Det er 1 prosent høyere enn beregningsutvalget anslo i mars 2016.
– Dette er største feilanslag på mange år, opplyser utvalgets leder Ådne Cappelen.
Blant årsakene er svakere kronekurs som gjør importerte varer dyrere, og at strømprisene steg mer enn forutsatt.
Resultatet ble nedgang i reallønn for store grupper. Skatteendringer gjorde svekkelsen mindre.
For lønnstakere med gjennomsnittlig årslønn og inntektsøkning ble nedgangen etter skatt på 1,2 prosent. I de store forhandlingsområdene ble utslagene noe mindre.
For statsansatte ble det en nedgang på 0,6 prosent.
TBU tror økningen i KPI blir lavere i år enn for 2016, og regner ikke med like store endringer i el-prisene.
• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor
Lite å forhandle om
Virkningen av fjorårets oppgjør på utviklingen i år, overhenget, er 1,5 prosent i staten og 0,6 prosent i Spekter-området, når de statlige helseforetakene er unntatt.
Hva kravene blir i år er ikke bestemt, men LO-leder Gerd Kristiansen mener noen bransjer har rom for tillegg.
– Vi har hatt to oppgjør der vi har hatt veldig moderate krav. Det betyr at alle som har hatt sentrale oppgjør, sitter igjen med omtrent ingen ting. Det må vi få gjort noe med, sier Kristiansen til NTB.
• Sjekk snittlønna i over 300 yrker
Datoer i vår
Planen for oppgjøret er at LO og NHO starter i frontfaget 6. – 14. mars. Staten følger etter 30. mars, med frist natt til 1. mai.
I Spekter innledes oppgjøret sentralt 4. april med A-delen. Deretter flytter forhandlingene ut i medlemsvirksomhetene, B-delen.
START I MARS: LO-leder Gerd Kristiansen møter NHO når vårens mellomoppgjør innledes.
Ole Palmstrøm
TBU
• Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger fram tall og annet bakgrunnsmateriale hvert år.
• Formålet med rapportene er å ha et felles tallgrunnlag for lønnsoppgjørene.
• Alle de store partene i arbeidslivet har medlemmer i TBU.
• Leder er Ådne Cappelen fra Statistisk sentralbyrå.
• Har representanter fra Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
TBU
• Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legger fram tall og annet bakgrunnsmateriale hvert år.
• Formålet med rapportene er å ha et felles tallgrunnlag for lønnsoppgjørene.
• Alle de store partene i arbeidslivet har medlemmer i TBU.
• Leder er Ådne Cappelen fra Statistisk sentralbyrå.
• Har representanter fra Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.