Lønnsoppgjøret 2019:
Virker lavlønnstilleggene? Dette sier ekspertene
Det å løfte de lavest lønnede er et sentralt krav fra LO i årets lønnsoppgjør. FriFagbevegelse har spurt ekspertene om lavlønnstilleggene virker.
LAVLØNNSTILLEGG: Butikkoverenskomsten - HK er en av avtalene hvor de ansatte kan få lavlønnstillegg i år.
Martin Guttormsen Slørdal
tori@lomedia.no
Et av LOs krav i årets lønnsoppgjør, er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg. LO krever dermed at alle som tjener under 429.000 kroner på årsbasis skal få et eget tillegg. I fjor var dette tillegget på 2,50 kroner i timen.
p
Noe av bakgrunnen er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste ti årene, mens de høyest lønte har dratt i fra. Samtidig er ikke lavlønnstillegg noe nytt grep. Dette har vært et sentralt krav fra LO i de fleste lønnsoppgjør langt bakover i tid.
Så virker lavlønnstilleggene? FriFagbevegelse har spurt fire eksperter på området om hva de mener.
Bare for de med tariffavtale
– Man ville nok hatt større lønnsforskjeller uten lavlønnstilleggene. Hvis alle bare fikk et prosentvis tillegg, så vil det over tid gi større lønnsforskjeller, sier Fafo-forsker Bård Jordfald.
Samtidig understreker han at lavlønnstilleggene kun gjelder for de som er omfattet av en tariffavtale.
– De som jobber et sted uten tariffavtale, har ikke krav på disse tilleggene. Lavlønnstilleggene gir en mer sammenpresset lønnsstruktur for de som er bundet av tariffavtale, sier Jordfald.
En sammenpresset lønnsstruktur i denne sammenhengen, betyr at det blir kortere avstand mellom de høyeste lønningene og de laveste lønningene.
Lønnsgulvet løftes
Fafo-forsker Jon Erik Dølvik tror at lavlønnstilleggene kan påvirke lønnsnivået generelt, også for de som står utenfor tariffavtalene.
– Det å gi lavlønnstillegg bidrar til at lønnsgulvet løftes når de som er høyest lønte stikker av gårde, sier Dølvik.
– Samtidig er det slik at de som sakker mest akterut, antakelig finnes blant dem som står utenfor avtalesystemet. Det man kan håpe på, er at man får en spredningseffekt slik at også disse blir løftet på sikt, sier Dølvik. Han fortsetter:
– Det finnes forskning som viser at forskjellene i lønn mellom organiserte og uorganiserte er relativt små i Norge, så det tyder på at det er en viss spredningseffekt fra de som er omfattet av tariffavtalene til de som ikke er det.
– Hvorfor er det viktig å ha små lønnsforskjeller?
– Med små lønnsforskjeller opprettholder man etterspørselen og sysselsettingen i økonomien. De som tjener minst bruker en større del av lønna på forbruk. Når lønnsforskjellene blir store, så vil de som får mest bruke mindre penger og spare mer. Da bremser etterspørselen og økonomien sakker ned.
p
Jobber på flere fronter
Dølvik får støtte fra sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO når det gjelder at lavlønnstilleggene kan påvirke indirekte, også for dem uten tariffavtale.
– Det vi opplever er at når vi er store, så setter vi en standard også for de som ikke er organiserte. Problemet som er i ferd med å bre om seg i enkelte sektorer, er at vi er ikke store nok til å sette en standard for alle. I noen sektorer er det så mange uorganiserte at utviklingen går i en annen retning enn innenfor tariffavtalene. Da blir det sosial dumping av det, sier Bjørnstad.
Bjørnstad understreker også at lavlønnstilleggene kun er en del av bildet for LO.
– Lavlønnstilleggene er et konkret virkemiddel vi sitter på. Vi jobber også mot sosial dumping, for et omfordelende skattesystem, og langs mange andre dimensjoner for å skape et samfunn med små forskjeller, sier Bjørnstad. Han fortsetter:
– Når man ser på internasjonale sammenligninger, så har Norge svært små forskjeller. En samordna lønnsdannelse og et sterkt LO er en viktig forklaring på det.
Fagforeningene står svakere enn før
Økonomiprofessor Kalle Moene mener også at lavlønnstilleggene har fungert for å løfte de nederst på stigen.
– Ja, lavlønnstillegg har bidratt til lønnsutjevning. All erfaring fra 1945 frem til i dag tyder på det, sier Moene.
– I hele etterkrigstiden har dette vært fagbevegelsens faktiske rolle i lønnsoppgjørene, at man har økt de laveste lønningene mer enn de høyeste lønningene. Lenge var det de laveste lønningene som fikk de høyeste prosentvise tilleggene, men de siste ti årene har vi sett noe mindre utjevning enn før.
– Hva er årsakene til at dette har skjedd?
– Det har delvis å gjøre med at folk jobber i andre sektorer enn for ti år siden. Det har vært en bevegelse fra industriproduksjon til tjenester, og der står fagbevegelsen noe svakere. Det som skjer innen bygg og anlegg er også viktig. Det er en annen konkurransesituasjon nå og fagforeningene står svakere enn før.
p
Moene påpeker også at lønnsforskjellene har økt mer i Norge enn i våre naboland, Danmark og Sverige.
– På den andre siden har Norge beholdt sjenerøsiteten til velferdsstaten, mens Sverige og Danmark har hatt større kutt i velferden. En opplagt årsak er at den statsfinansielle situasjonen i Norge er bedre enn i Sverige og Danmark, som kanskje også overreagerte på finanskrisen, sier Moene.
– Norge bør tenke gjennom at man kanskje ikke vil ha større lønnsforskjeller før skatt. Samtidig er det store perspektivet at vi har mindre lønnsforskjeller her enn i resten av verden utenfor Norden, avslutter han.
