Lokale forhandlinger er forhandlinger som skjer i den enkelte virksomhet.

I privat sektor har vi to hovedtyper overenskomster: minstelønnsavtaler og normallønnsavtaler. I de områdene som dekkes av minstelønnsavtale, skal det en gang per år forhandles lokalt om lønnsregulering basert på situasjonen i bedriften/virksomheten (bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne mv.) og etter bestemmelser i den enkelte tariffavtale. Disse forhandlingene skjer i tillegg til de sentrale tariffoppgjørene.

I en tariffavtale i privat sektor med et minstelønnssystem forutsettes det at det forhandles lokalt om tillegg ut over minstelønnssatsene. Overenskomsten eller det sentrale forhandlings-/meklingsforslaget kan angi bestemte kriterier som skal ligge til grunn for disse lokale forhandlingene.

I en normallønnsoverenskomst er det vanligvis ikke lokale forhandlinger om lønn.

I offentlig sektor er lokale lønnsforhandlinger hjemlet i hovedtariffavtalen, og her skjer ofte lokale forhandlinger som en del av de sentrale tariffoppgjørene ved at det blir avsatt en del av potten til fordeling lokalt, som regel etter gitte retningslinjer/prioriteringer gitt i de sentrale oppgjørene.

I staten er det en uenighet mellom LO og Akademikerne og Unio om hvor stor andel av det sentrale potten som det skal forhandles om lokalt ved den enkelte virksomhet. LO vil at mest mulig fordeles sentralt, mens Akademikerne og Unio mener at mest mulig til de lokale forhandlingene vil tjene deres medlemmer best.