Betegnelse på avgift man ønsker at uorganiserte skal betale som kompensasjon for at de får del i de lønnsøkningene og andre goder fagbevegelsen forhandler fram, selv om de ikke betaler fagforeningskontingent.

Spørsmålet om å innføre tariffavgift ble særlig diskutert i 1970-årene, uten at kravet ble innfridd. LO konsentrerte seg etter hvert i stedet om å kreve skattefradrag for fagforeningskontingenten for å gjøre det mindre økonomisk belastende å være fagorganisert.

Spørsmålet om en eller annen form for tariffavgift har likevel dukket opp i debatten om problemet med arbeidslivets gratispassasjerer også de senere årene.

I 2004 gjennomførte Transportarbeiderforbundet en fem uker lang streik i grossistbransjen, der kravet var en form for omvendt tariffavgift. I stedet for at de uorganiserte skulle betale en avgift, krevde Transportarbeiderforbundet at de organiserte skulle få egne lønnstillegg som kompensasjon for merutgiftene til fagforeningskontingent. Kravet ble ikke innfridd.

Internasjonalt praktiseres tariffavgift med vekslende hell i både USA, Canada, Australia, Sveits, Israel og Sør-Afrika.

I 2008 tapte Norsk Sjømannsforbund en sak om tariffavgift i Høyesterett. Flertallet i Høyesterett sa ikke et prinsipielt nei til tariffavgift. Men de mente at det må være en forutsetning for å pålegge uorganiserte en slik avgift, at avgiften utelukkende går til å påse at disse arbeidstakerne får tariffestede lønns- og arbeidsvilkår. Det må være mulig å kontrollere at avgiftsmidlene ikke blir benyttet til andre formål.

Se også gratispassasjerer.