JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tenker for tradisjonelt

Norske ledere tenker for tradisjonelt. De bør ta mer risiko og lære av feilslåtte prosjekter.

Det mener forsker Tor Helge Aas.

– Du får sjelden innovasjon dersom du aldri har kjørt i grøfta, sier han til Forskning.no.

Aas står bak en studie av nyskapende bedrifter som viser at norske ledere tenker for tradisjonelt.

Han har kartlagt hvordan såkalte innovasjonsprosjekter styres i ti norske bedrifter.

Tjenestenæringen sysselsetter mer enn 70 prosent av de yrkesaktive i Europa.

Men sammenliknet med USA er produktivitetsveksten lav, ifølge EU-kommisjonen.

Hindrer nyskaping

Aas stiller spørsmål ved hvordan innovasjonsaktiviteter styres. Kan måten innovasjonsprosjekter ledes på faktisk hindre nyskaping?

I studien valgte han ut ti nyskapende bedrifter for å se om de hadde et bredere syn på innovasjon.

Aas og kolleger ved Norges Handelshøyskole (NHH) forventet at de ville finne nye og kreative styringsformer.

I stedet viste det seg at kortsiktige finansielle effekter gjerne veier tyngst.

– Forventningen om kortsiktig økonomisk gevinst ofte er det som avgjør om ledere tør satse på nye prosjekter, sier Aas.

Feil prosjekter

Aas mener det er en fare for at gode prosjekter ikke blir realisert fordi lederne har oppmerksomheten ensidig rettet mot kortsiktig gevinst.

– Et problem kan være at ledere ikke klarer å velge de mest verdifulle prosjektene og utnytte potensialet i disse. Kreative prosesser er ofte vanskelige å styre, sier Aas.

– Du får sjelden innovasjon dersom du aldri har kjørt i grøfta. På lang sikt er det ofte de feilslåtte prosjektene som er viktigst.

Tjenesteytelser

Evnen til å tilby tjenesteytelser er blitt stadig viktigere også for bedrifter som produserer varer, mener NHH-professor Per Egil Pedersen.

– Flere og flere vareproduserende bedrifter endrer forretningsmodellen fra å selge varer til å selge tjenester. De utvikler produktet, men selger kun bruken av det som en spesialisert tjeneste, forklarer han.

Problemet er at verdifastsettelse er mer komplisert for tjenester enn for produkter. Det er et lengre tidsspenn fra ide til inntjening. Det betyr at ledere må tenke mer langsiktig, også rent finansielt, mener Pedersen.

Vanskelig styring

Dette innebærer at flere effekter av innovasjon, som for eksempel læring, tilfredshet og omdømme, også bør tas med i vurderingen av nye ideer.

– Et problem er at ledelseslitteraturen foreløpig ikke har gitt noen god oversikt over hva potensielle effekter av tjenesteinnovasjon kan være, sier Aas.

Dette kan hindre nyskaping.

Også lederne i undersøkelsen ga uttrykk for at styring av innovasjon er vanskelig.

Derfor startet forskerne med å videreutvikle teori om effekter av tjenesteinnovasjon, og basert på denne teorien utviklet og testet de et nytt verktøy som skal hjelpe ledere med å fastsette verdien av nye ideer. (ANB)

Warning
Annonse
Annonse