Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) etterlyser en bypolitikk i tråd med eksisterende distriktspolitikk. Årsaken er forventet befolkningsøkning på nærmere en million mennesker om cirka 18 år med et allerede merkbart press om å skaffe nok boliger. Solhjells løsning er fortetning av byer og tettsteder, høyere blokker og boliger nær tog og T-bane. I tillegg vil han ha kvalitet i byggingen.

Det er neppe noen vei utenom, fordi befolkningsøkningen først og fremst vil komme i de større byene og bymessige områder. 90 prosent av befolkningsveksten i fjor skjedde i tettstedene, størst i Oslo og Akershus, og den kommende veksten blir størst i Oslo, Akershus og Rogaland. Bare i Oslo og Akershus regner man med 350.000 flere innbyggere

Det må fortsatt stå brukbart til her i landet. Av omkring 1,5 millioner boligbygg i Norge er 77 prosent, altså over millionen, eneboliger. At behovet for andre typer boliger har økt merkbart avsløres ved at det i de siste ti årene har vært en økning i antall eneboliger på bare 4,5 prosent, mens antallet andre boligtyper økte med 20 prosent i samme periode. Miljøvernministerens ønske om tettere og høyere boligbygging er allerede godt synlig i flere byer og tettsteder, så det går uvilkårlig i den retningen uansett. Men det har sine sider, det også. Til tross for at det i år bygges flere boliger enn noen gang siden 2004, bygges det 4.000 boliger for lite bare i Oslo.

Miljøvernministeren råder kommuner og utbyggere til å tenke kollektivt når de planlegger nye boligprosjekter. Noen gode eksempler er allerede i gang der boligene ligger tett opp til kollektive reisemuligheter. Dermed blir presset på trafikkmaskinene også mindre. Dette er et faktum Solhjell også helt riktig påpeker. Mengden av biler inn i og ut av byene i rushtida er allerede så merkbart presset i flere byer og tettsteder at noe må gjøres helhetlig og skikkelig om det skal fungere og fange opp både bolig- og trafikkbehovet de neste tiårene.

I gårsdagens utgave av Dagsavisen hadde urbanist og forfatter Erling Fossen en kommentar til Solhjells utspill. Det meste av kommentaren er det lett å si seg helt eller delvis enig i, men Oslo-mann som han er, må følgende utsagn bero på en stor misforståelse: «Staten må i større grad styre utviklerne, nå står de alt for fritt til å bygge fort og billig».

Bygge fort? Ja, det skjer nok til tider. Men billig? Aldri i livet! Det er lenge siden, det. Et problem i pressområdene er mangelen på tilgjengelige boligtomter. Ikke bare Oslo kommune eller private tomteeiere gjør det, men når tomter er knapphetsvare, går prisen i taket. Enhver som sitter på en «indrefilet» av en tomt, vil helst ha mest mulig for den. Og krever det.

Derfor har miljøvernministerens utspill en ekkel bakside. Styringen av byutviklingen, og særlig på boligfronten, har sterke krefter mot seg. Styringsviljen er det nok mulig å bli enige om, men med styringsevnen blir det atskillig verre. Og jo større presset blir i befolkningsveksten og behovet for flere boliger, desto tøffere blir utfordringen. Tettere og høyere, men med høy kvalitet og billigst mulig? Det kan fort bli en uløselig oppgave.