Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Viser det seg at Arne Treholt er blitt ulovlig overvåket forut for arrestasjonen av ham i 1984 og at det såkalte «pengebeviset» i saken er plantet, forfalsket eller fabrikkert av en av etterretningstjenestens egne spanere, er dette en av de største politisk-juridiske skandalene i norsk rettsvesen noensinne. I tillegg kan det være bilder som er manipulert. Alt i regi av etterforskerne/spanerne/etterretningstjenesten. Også påtalemyndigheten måper av forbauselse.

Er dette sant – noe vi ennå ikke veit, men bare har en sterk mistanke om gjennom Aftenpostens artikler de siste dagene – er vi nær en rettspraksis som vi kjenner fra regimer vi ikke ønsker å være i nærheten av. Vi er i så fall nærmere en sovjetstat enn vi noen gang har vært.

Kanskje var ikke Treholt likevel en spion eller agent for russiske KGB? Kanskje skulle han ikke fått en fengselsstraff i det hele tatt? Som kjent ble han dømt til 20 års fengsel, men ble av en sosialdemokratisk regjering benådet etter åtte år. Av helsemessige årsaker, var den offisielle begrunnelsen fra myndighetene.

Men dette er lek med ord. Det er riktig at Treholt slet med helsa da han i 1992 ble benådet av Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. Hovedårsaken til dette er imidlertid som alle veit at han da hadde sittet åtte år i fengsel. I Drammen, på Ullersmo og Ila. Det blir ingen frisk av! De fleste burde kanskje vært benådet og løslatt etter åtte år i fengsel – av helsemessige årsaker! Norske fengsler er kanskje av de beste i verden, mye takket være fengselsansatte med et menneskesyn vi kan være stolte av – men noen søndagsskole er norske fengsler heller ikke.

Jeg har snakket med flere fengselsbetjenter som i årene 1984-92 hadde god kontakt med Treholt. Jeg har dessuten lest alle bøkene Treholt har skrevet. Alt dette peker i samme retning: Fengselsoppholdet var ingen fest! Likevel dokumenterer de nevnte kilder at få om noen norske fanger i moderne fengselshistorie har gjort så mye for å bedre fangenes soningsforhold som nettopp Arne Treholt.

Han var sosialdemokrat og menneskevenn også bak murene. Da Treholt satt på Ila var problematikken med psykotiske innsatte på høyden. Den lokale foreningen til LO-forbundet Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund arrangerte en politisk demonstrasjonsstreik mot regjeringen. Dette var en felles aksjon sammen med innsatte. Treholt var aktiv i arbeidet med å bedre innsattes forhold, men han ville ikke stå fram i pressen under aksjonen. Han ga foreningen råd i forhold til presse og mediahåndteringen, pressemeldinger og lignende.

Hva spiller det for noen rolle om Treholt var en mønsterfange, spør du kanskje? Han ble jo dømt som spion. Jo, men hva om han ble uskyldig dømt, offer for et justismord? Og ikke bare det – at ett sentralt bevis er falskt. I USA, på langt nær den fremste rettsstaten i verden, blir man frikjent om de framlagte beviser er fabrikkerte.

Mange av politikerne våre, ikke minst opposisjonspolitikerne, snakker allerede om en gedigen rettsskandale. Regjeringen er foreløpig taus. Det kan enn så lenge kanskje være fornuftig. Men skulle grunnlaget for dommen mot Treholt vise seg å være borte, må både stats- og justisministeren raskest mulig ut å beklage. Det vil bli en pinlig affære.

Jeg fryser på ryggen hvis det viser seg at Arne Treholt skulle vært frikjent.