Trenger mer olje og gass
Fortsatt olje- og gassutvinning vil være viktig i årene som kommer, mener det Internasjonale Energibyrået (IEA).
Selv om IEA mener det er nødvendig med raske og tøffe tiltak for å hindre en klimakrise, legger det også stor vekt på at det er nødvendig med mer energi i årene som kommer, og at særlig gass har en viktig rolle å spille.
Da IEA presenterte sin årsrapport «World Energy Outlook» på Statoils høstkonferanse i Oslo tirsdag, trakk sjeføkonom Fatih Birol trakk fram at 1,5 milliarder mennesker, eller 25 prosent av den totale befolkning, ikke har strøm i dag og at utsiktene fremover ikke er lyse. Antallet mennesker uten strøm er i 2030 beregnet til å være 1,3 milliarder.
Nødvendig å produsere
– I et slikt perspektiv er det nødvendig at Norge satser på olje- og gassutvinning, mener olje og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp).
– En slik satsning strider ikke mot en omlegging til en mer bærekraftig energisektor. Det er nødvendig å satse både på olje og gass, energieffektivisering, fornybare energikilder og CO2-håndtering, sier han.
Han får støtte fra Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.
– Den norske debatten som stort sett dreier seg om å redusere utslippene av CO2, er for snever. Diskusjonen preges av at Norge er en overskuddsnasjon av energi slik at man ikke ser den alvorlig energisituasjonen andre land er oppe i, sier Solvik-Olsen til NTB.
Han håper miljøbevegelsen leser rapporten fra IEA og ser den betydning globale energispørsmål har i debatten.
– Norsk olje og gass kan være en del av løsningen på klimaspørsmålene, mener Solvik-Olsen.
Han er enig i at norsk olje- og gassproduksjon kan reduseres på lang sikt, men legger vekt på at produksjonen er nødvendig for å få verden til å fungere i en langvarig overgangsperiode til andre energikilder kan overta.
Nødvendig med tøffe tiltak
Birol var klar i sin tale da han la fram rapporten: Klimakonferansen i København må fatte de tøffe vedtakene som er nødvendige for å bekjempe klimaendringene.
Birol advarte sterkt mot dagens utvikling som øker forbruket av fossil brensel. Dette vil ifølge IEA øke konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren og føre til en global oppvarming på 6 grader og til uopprettelig skader.
Finanskrisen en mulighet
Birol gjorde det klart at finanskrisen kan være med på å bremse utslippsveksten og redusere utslippene nok til å få konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren under 450 ppm (parts per million). Nås dette målet, er det 50 prosent sjanse for å unngå en global temperaturøkning på mer enn 2 grader.
Fortsetter utslippene som i dag, vil vi ved utgangen av dette århundre passere 1.000 ppm og den globale temperaturøkningen kan bli på 6 grader eller mer.
IEA understreker at det er dyrt å vente. Beregninger viser at det vil koste 500 milliarder dollar ekstra hvert år som går uten at det blir satt i verk klimatiltak. (ANB-NTB)
Mest lest
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
Arkivfoto: Håvard Sæbø