Ung og drømmende
Flere europeiske land sliter med en altfor høy arbeidsledighet, og særlig blant de yngre. Å ta drømmene fra de ungdommen er noe av det verste vi kan tilby dem.
odd.arne.olafsen@lomedia.no
Om håpet skal få grobunn gjennom ungdommens egne initiativ, må de ha noe å tro på og se fram til. Akkurat her skranter det alvorlig flere steder i Europa. Håpet og drømmen om en trygg jobb og etter hvert et eget hjem, er den viktigste drivkraften i det å finne seg en plass i en voksenverden.
Mange av EU-landene har høy ungdomsarbeidsløshet. Spania, Hellas, Slovakia, Latvia, Litauen og Irland har alle en ungdomsledighet nær 30 prosent – et tall som kan ta pusten fra de aller største optimister. Svaret er at der arbeidsløsheten viser den dårligste utviklingen, der begynner noen å røre på seg. Særlig de yngre ledige søker jobbmarkeder andre steder enn i hjemlandet. Utvandringene fra store deler av Europa fra midten av 1800-tallet skyldtes i hovedsak fattigdom og mangel på håp for framtida. At arbeidsledige nå beveger seg på tvers av landegrenser for å lete etter både et liv og et levebrød, er en nær identisk problemstilling fra 160 år tilbake.
Irland er et godt eksempel, der to millioner irer – mange i sin beste og mest produktive alder – forlot et fattig hjemland. Nå rører mange irer på seg igjen, bare få år etter at både økonomi og arbeidsløshet var tilnærmet bekymringsløse forhold. Nå snakkes det om at en hel ungdomsgenerasjon kan “gå tapt”, dvs. aldri komme seg skikkelig ut i arbeidsmarkedet. Det snakkes også om at ungdomsledigheten kan bli svært langvarig og de få ungdommer som får en liten fot innenfor, vil bli ofre for og utnyttet i et arbeidsmarked styrt av kyniske arbeidsgivere.
Faglige rettigheter er noe av det første som går tapt når arbeidsløsheten virkelig slår inn i stor skala. I kjølvannet av det faglige vil også etter hvert de sosiale muligheter og rettigheter stå i fare. Å havne i et utenforskap gagner ingen – verken yngre eller eldre arbeidssøkere
Arbeidsløsheten blant norske ungdommer har også vært stigende, men er heldigvis fortsatt på et håndterlig nivå. Med den avhengigheten vi har til verden omkring oss, må likevel både faglige og sosiale rettigheter ivaretas og sikres av alle som kan involveres i slik aktiviteter.
Nyvalgt ungdomsleder i Fagforbundet, 30-årige Ola Harald Svenning, er opptatt av to hovedspørsmål for sine 34.000 ungdomsmedlemmer i eget forbund: Å snu boligpolitikken og lovfeste retten til læreplass. Det bør han og hans meningsfeller få all mulig støtte til. Boligpolitikken fungerer på sitt verste som en ugjennomtrengelig mur der inngangsdøra til boligmarkedet skulle stått i stedet. Samtidig er det et faktum at for mange ungdommer fortsatt dropper ut av fagutdanningen de holder på med – en utdanning som var ment å sikre den faglige ballasten for å oppnå håpet og drømmen om et liv og et hjem. Der må vi alle trå til for å snu trenden til noe positivt i stedet.
