CHRISTINA HALVORSEN

Det er blant konklusjonene i en stor kartlegging i norske kommuner, som Nordlandsforskning har gjort for Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

Over 300 kommuner og bydeler har svart på en spørreundersøkelse, der det viser seg at 96 prosent av de som har besvart undersøkelsen har ett eller flere åpne fritidstiltak for ungdom. Med fritidstiltak menes fritidsklubber, kulturhus for ungdom og ungdomskafeer.

Usikker økonomi

«Fritidstiltakene skal bidra til at ungdom får være sammen med jevnaldrende og utvikle egne interesser, samtidig som man forhindrer at de får problemer med rus og kriminalitet. De største utfordringene åpne fritidstiltak har i dag er knyttet til dårlig eller usikker økonomi», skriver forskerne Hege Gjertsen og Terje Olsen i rapporten «Mangfold og engasjement i motvind».

Når deltakerne i undersøkelsen, som representerer ulike nivåer og stillinger i kommunen, blir spurt om hva som oppleves som utfordrende for de åpne fritidstiltakene, svarer flest, 41 prosent, at de i svært stor eller stor grad opplever at dårlig eller usikker økonomi er en utfordring.

– Slitsomt

Samtidig har forskerne gjort dybdeintervjuer ved ti fritidsklubber/ungdomshus i ulike deler av landet. Også der forteller ansatte om usikre økonomiske tider.

«Sett under ett ser vi at de åpne fritidstiltakene til dels lever på usikre vilkår fra et års budsjett til det neste. Flere av de ansatte vi har intervjuet i disse tiltakene gir uttrykk for at det er slitsomt og gjør arbeidet vanskelig», skriver forskerne.

– De såkalte åpne fritidstiltakene er delvis ment å være et supplement til organiserte fritidsaktiviteter som idrett, korps og lignende. Flere steder opplever trusler om nedleggelse, det blir kuttet i bevilgningene og de må dermed også kutte ned på ansatte og aktiviteter, sier Gjertsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Forskerne skriver at flere av de ansatte de har intervjuet har tatt til orde for et behov for å lovfeste kommunens plikt til å drive fritidstiltak for barn og unge.

Tror ikke på lovpålegg

Statssekretær Henriette Westhrin (SV) i Barne- og likestillingsdepartementet tror ikke lovpålagte fritidstilbud er veien å gå. Hun sier til ANB at departementet imidlertid har en storbyordning der man bidrar til å finansiere fritidsaktiviteter i flere av de største byene i landet. Dette bruker departementet 49 millioner kroner på i 2011. (ANB)