Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Rundt 100 barn er blant de over 200 norske statsborgerne som er stengt inne i Gaza, opplyser Utenriksdepartementet.

Norge jobber hardt for å få de norske borgerne ut av den beleirede Gaza-stripen og i trygghet, opplyser Utenriksdepartementet.

Foreløpig har ingen nordmenn fått tillatelse til å komme seg ut.

Israel har holdt sin militære sjekkpunktterminal Erez nord på Gazastripen stengt siden 7. oktober. Ingen utenlandske statsborgere har sluppet ut den veien.

Først onsdag denne uka åpnet grenseovergangen mellom Gaza og Egypt slik at noen av de sårede og rundt 350 utenlandske statsborgere kom seg ut av den krigsherjede lille landstripa. Det skjer etter en avtale mellom Israel, Egypt, USA og Hamas.

Også på grenseovergangen til Egypt har den israelske okkupasjonsmakten i realiteten siste ord. Koordinatoren for den israelske regjeringas aktiviteter i de okkuperte områdene sjekker bakgrunnen til alle som forlater Gaza, rapporterer nyhetsbyrået Reuters.

Flere hundre mennesker med utenlandsk statsborgerskap har fått tillatelse til å slippe ut av Gaza gjennom grenseovergangen til Egypt, etter en avtale mellom Israel, Egypt, USA og Hamas. Ingen norske er blant dem som har fått reise ut.

NTB/Reuters

– Vi venter

I en av byene sør i Gaza sitter en familie på seks og venter på melding om at det er deres tur til å reise fra Gaza. Alle er norske statsborgere.

De fire barna i familien har gjennomlevd, og overlevd, snart fire uker med intens flybombing fra Israel.

Israels regjering forklarer angrepene på Gaza med at Israel skal ødelegge Hamas en gang for alle, etter det omfattende angrepet fra Hamas 7. oktober.

– 4-åringen vår ser opp mot himmelen hele tiden. Han ser etter jagerfly. Han er ikke den samme etter det som skjedde med oss, forteller pappaen hans på telefon fra Gaza.

Jagerflyene ruser gjennom lufta når vi snakker med foreldrene på telefon.

De oppholder seg sør på Gazastripen som er området dit Israels hær beordret folk å flykte for å være trygge.

– Vi er livredde, sier den norsk-palestinske familiefaren.

Familien tør ikke å stå fram med navn eller bilde. De frykter det kan utsette dem for ytterligere fare.

FriFagbevegelse kjenner familiens identitet.

Et barn reddes ut etter flyangrep på flyktningleiren al-Bureij i Gaza torsdag. 

NTB/AP

Huset ødelagt i bombeangrep

For rundt to uker siden sto bestemoren på kjøkkenet og familien skulle til å spise frokost. Klokka var rundt 10 om morgenen. Så smalt det.

Taket raste over dem, og vegger og vinduer ble blåst inn. Steinene raste over hodene deres.

De løp ut og så folk løpe vekk med blodet rennende fra alt det knuste glasset. Bestemoren ble verst såret, blodet rant fra hodet. Men også eldstemann fikk lettere skader i hodet, forteller foreldrene.

– Vi kommer aldri til å glemme det, sier moren gråtende.

FriFagbevegelse har sett bildene av den ødelagte leiligheten. Det er et kaos av sementbiter, avrevne lister og ledninger, tepper, støv og ødelagte møbler.

Familien ønsker imidlertid ikke at FriFagbevegelse publiserer bildene av frykt for å bli identifisert.

Enda verre var den svarte røyken fra rakettene, forteller moren. Et av barna har fått pusteproblemer av det. 4-åringen er redd for å gå på do alene.

– Han er et så lite barn, han blir skrekkslagen for den minste lyd. Han frykter det er fly som bomber igjen. Vi vil bare våkne fra dette marerittet. Men det fortsetter og fortsetter. Bombingen stopper ikke, sier familiemoren.

– Vi lever fra minutt til minutt

Naboblokka ble direkte truffet av bomben den morgenen. De er usikre på hvor mange som ble drept i angrepet som rammet dem, men forteller at flere naboer mistet livet.

Blant de drepte var det også kvinner som hadde flyktet fra bombeangrep andre steder og som hadde søkt tilflukt i noen av husene som ble rammet av flyangrepet.

– Vi lever fra minutt til minutt. Vi aner ikke hva som kommer. De kan bombe hvor som helst. Jeg tenker bare på hvordan jeg klare å få med meg alle barna mine. Jeg prøver å være sterk for barna. Jeg sier til dem «vi er trygge her», men det er ikke sant. Hvorfor skal de tro på det når vårt eget hjem ble ødelagt i et bombeangrep? spør firebarnsmoren.

Over 3760 barn drept

Siden 7. oktober er minst 3760 barn drept i Gaza, ifølge palestinske helsemyndigheters tall fra 2. november.

1000 barn er i tillegg meldt savnet, og mange av dem antas å ligge begravd under ruinene.

– Jeg vil bare putte alle fire barna mine tilbake inn i magen min for å beskytte dem, sier den norsk-palestinske moren.

Det er stor mangel på rent drikkevann i Gaza. Mange må kjøpe vann på vannstasjoner. 

NTB/Reuters

– Vi venter

Den norsk-palestinske familien håper å slippe ut. Men det blir ikke i dag heller. Ingen norske står på lista over folk som får reise ut på fredag, opplyser Utenriksdepartementet til NRK.

Foreldrene er i hyppig kontakt med det norske utenriksdepartementet.

«Vi gjør alt vi kan for at norske borgere skal få reise ut så raskt som mulig», står det i en melding fra Utenriksdepartementet til familien som FriFagbevegelse får lese.

«Alle må gjøre grundige vurderinger av egen sikkerhet. Du bør planlegge hvordan du på tryggest vis kan reise nærmere grensen», står det i meldingen.

– Vi venter, sier firebarnsfaren.

De tar ikke sjansen på å reise til grenseovergangen til Egypt. Veien dit er livsfarlig. Israel har dessuten bombet grenseovergangen.

– De må prioritere å få barna ut. Hjelp barna våre ut herfra. De har ikke levd ennå, sier faren.

Hvis de kommer seg ut, må de forlate foreldrene sine her.

– Hjertet mitt vil være igjen her, sier firebarnsmammaen. Hun gråter.

Drevet på flukt

Siden leiligheten til familien ble ødelagt i det israelske bombeangrepet, har de bodd hos en slektning.

Familien på seks er blant de 1,4 millioner internt fordrevne i Gaza nå.

Nesten 700.000 av disse bor i overfylte FN-skoler. Over 200.000 mennesker har søkt tilflukt i sykehus, kirker, skoler drevet av andre enn FN og i andre offentlige bygg, opplyser FNs nødhjelpskoordinator.

– Alle påvirkes vi av alt som skjer, ikke bare barna. Vi voksne også. Vi får ikke sove om natta. De bomber mest om natta. Men det kan skje når som helst. Som det skjedde med oss, forteller firebarnspappaen.

Vann- og matmangel

I tillegg til faren for angrep kommer vann- og matmangel. Blokaden mot Gaza omfatter også vann og mat.

Bare noen få lastebiler slipper inn i Gaza nå, mot rundt 500 lastebiler daglig med forsyninger under den mindre stramme blokaden som har vart siden 2007.

Det er lite vann å få tak i.

– Vi må si til barna at de må drikke et halvt glass i stedet for et helt. Vi voksne dropper å drikke.

Familiefaren må gå til mange steder for å hente vann. Vannet er ikke helt rent, og det er blitt mange ganger dyrere fordi det er så lite drivstoff til å pumpe vannet.

– Vi har diaré og magesmerter, forteller han.

Han forteller at de bare spiser ett måltid om dagen. Det går mest i pitabrød med litt ost om vi har.

– Vi står i timevis i kø for å kjøpe brød – i går fikk jeg ikke tak i noe. I dag har vi kjøpt brød.

Familien har tilgang til et lite solcellepanel, som gir nok strøm til å lade batterier.

Israel, 7. oktober 2023

7. oktober gjennomførte den væpnede delen av den palestinske organisasjonen Hamas et omfattende angrep på omkringliggende israelske landsbyer, tettsteder, byer og militære installasjoner rundt Gaza.

I Israel ble rundt 1400 mennesker drept, de aller fleste sivile.

Rundt 238 er tatt som gisler av Hamas. 30 av dem er barn, ifølge israelske medier. Fire voksne kvinner er løslatt.

Ber Norge legge press

Norge var blant landene som stemte for en umiddelbar humanitær våpenhvile i krigen i FNs hovedforsamling forrige fredag.

– Norge må presse på de andre landene, sier et av de eldste barna i familien

Den norsk-palestinske familien vet at mennesker verden over demonstrerer for å få slutt på bombingen.

– Vi håper dette presset stopper krigen, sier mammaen.

Norges regjering er blant de vestlige landene som har uttrykt den skarpeste kritikken av Israels krigføring mot Gaza.

– Det Israel nå gjør i Gaza, er i strid med krigens regler, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK på søndag.

Israel fastholder på sin side at de opptrer i tråd med folkeretten, og at de bomber legitime mål fordi «Hamas gjemmer seg bak sivile».