Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

For ett år siden sparket president Kais Saied regjeringen og stoppet arbeidet i parlamentet. Dette skjedde i en tid herjet av politiske konflikter, demonstrasjoner, økonomisk krise og pandemi. Først elleve uker senere utnevnte han en ny regjering.

Presidenten sa at han gjorde disse grepene med støtte i grunnloven, for å redde landet fra total krise, men at han ikke skulle bli en diktator.

Saied møtte både motstand og støtte i befolkningen, men ifølge kritikere har han i løpet av året klart å øke makten til presidentskapet.

Vil omskrive grunnloven

Ifølge kritikerne planlegger nå presidenten å omskrive Grunnloven gjennom en folkeavstemning, ett år etter at han suspenderte parlamentet og sparket regjeringen som motstandere har kalt «power grab».

Presidenten argumenterte med at han skulle redde landet fra overhengende økonomisk fare.

Får han flertall i folkeavstemningen, vil dette gi ham enda større fullmakter. Ifølge reportasjer fra Al Jazeera har hundrevis av mennesker, både unge og eldre, inntatt gatene de siste dagene for å protestere mot presidentens forsøk på å øke sin makt ytterligere.

Mange av demonstrantene tilhører en generasjon som har levd under tidligere president Zine Abbedine Ben Ali. Revolusjonen i 2011 tvang ham fra bort fra presidentvervet.

Etter årevis med diktatur hadde Tunisia i 2014 en demokratisk grunnlov, der mye makt ble overført fra president til parlament og regjering. Nå er demonstrantene redde for at makten føres tilbake til presidenten.

Helgens fredelige demonstrasjoner ble ifølge Al Jazeera etterfulgt av massearrest der politiet brukte makt og slo aktivister med vold.

Al Jazeeras journalister skriver at de var vitne til vold og så det ble brukt pepperspray mot demonstrantene. Innenriksdepartementet mener i en pressemelding at det er demonstrantene som startet volden mot politiet.

Tunisisk LO protesterer

Tunisisk «LO», Union Générale Tunisienne du Travail (UGTT), har fordømt politivolden i helga og krevd umiddelbar løslatelse av de som er arrestert. De holder presidenten ansvarlig for dette autoritære avviket.

UGTT representerer mer enn én million arbeidere og har styrket organisasjonen siden de begynte å samarbeide med Norsk LO for to tiår siden.

I 2015 mottok UGTT Nobels fredspris for sitt bidrag til en fredelig og demokratisk utvikling i Tunisia. Prisen delte de med resten av «Kvartetten for nasjonal dialog», en arbeidsgiverorganisasjon, en menneskerettsorganisasjon og den nasjonale advokatforeningen.

Sammen skapte de et politisk klima for samarbeid da landet i 2013 var på randen av borgerkrig.

Lært av norsk LO og NHO

Hussein al-Abbasi, leder for UGTT, besøkte Norge i forbindelse med at den tunisiske kvartetten ble tildelt Nobels fredspris i 2015.

Da sa Abassi at de hadde prøvd å ta med seg mange elementer fra norsk LO som menneskerettigheter, kvinners rettigheter, migrasjon og sosial dialog.

I tillegg til den norske samarbeidsmodellen som både arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner i Tunisia hadde jobbet med etter støtte fra den norske regjering. Norsk LO var sterkt involvert i dette prosjektet.

UGTT har hele tiden vært opptatt av å finne økonomiske løsninger som kan fremme demokratisk overgang i Tunisia. Og i 2014 utarbeidet fagbevegelsen en økonomisk lov som ble forelagt parlamentet og godkjent i 2020. Loven skulle blant annet fremme sysselsetting.

Dette skulle i sin tur føre til en utvikling med mer sosial, rettferdighet og økonomisk vekst. I 2019 foreslo også UGTT et nasjonalt inkluderende dialog-initiativ, men vant ikke fram.

Den sittende presidenten Kais Saied var mer opptatt av å fremme sin posisjon og øke sin egen makt. Etter han suspenderte han hele parlamentet, til store protester i folket, ble det ikke lenger aktuelt for Tunisisk LO å støtte den nye prosessen initiert av presidenten.

I grunnlovsforslaget som det skal stemmes over 25. juli ligger det blant annet at de skal fjerne retten til å forhandle og kravet om tidlig godkjenning fra statsministeren.