HENRIK HELENIUS

Finlands populistparti gjorde et brakvalg og økte fra 5 til 39 mandater i Riksdagen. En triumferende partileder, Timo Soini, forklarer den sensasjonelle framgangen med at partiet står for en politikk som kombinerer verdikonservatisme og sosialt ansvar. Samtidig er det åpenbart at Sannfinnene har stor appell til folk på landsbygda, og derfor har fått mange stemmer fra skuffede senterparti-velgere.

Usikkerhet

Sannfinnenes sterke posisjon nasjonalforsamlingen skaper betydelige utfordringer når en ny regjering skal stables på beina. Det er liten sannsynlighet for at statsminister Mari Kiviniemi kommer til å fortsette. Hennes parti, Senterpartiet tapte 16 mandater og endte opp med 35. Det er faktisk høyst uklart om partiet i det hele tatt blir med i den ny regjeringen.

Mange mener lederen for Samlingspartiet, som tilsvarer Høyre i Norge, finansminister Jyrki Katainen, er et naturlig statsministervalg. Samlingspartiet har den største partigruppen i Riksdagen med 44 mandater. Også sosialdemokratene gjorde et, etter forholdene, bra valg og fikk 42 mandater. Partiet hadde en god sluttspurt i valgkampen, ikke minst takket være en stadig mer offensiv partileder Jutta Urpilainen. Usikkerheten om hennes posisjon i partiet har dermed blitt mindre.

Blårød

I Finland er det tradisjon for at regjeringskoalisjoner kan gå på tvers av de politiske blokkene. Landets største avis, Helsingin Sanomat, mener at Samlingspartiet og sosialdemokratene må finne sammen i en ny regjering. En tilsvarende «blårød» koalisjon styrte Finland på slutten av 1980-tallet. Men avisa skriver også på lederplass at Sannfinnene både har rett og plikt til å bli med i neste regjering. Det er ikke Sannfinnenes leder innstilt på. Allerede dagen etter valget uttalte Timo Soini at han ikke er innstilt på å forhandle på de andre partienes vilkår.

Sannfinnenes plutselige vekst har skapt en nokså uensartet riksdagsgruppe av uerfarne politikere. Skulle partiet havne i regjeringsposisjon allerede nå med de kompromisser det måtte innebære, kan det være stor fare for at partiets splittes. Det tar ikke Soini sjansen på. Allerede før valget fryktet han og partiledeslen avskallinger. Derfor måtte partiets kandidater undertegne en forsikring med løfte om at de ikke ville bytte parti i valgperioden. (ANB)