De to Ap-veteranene avla ikke besøket bare for å uttrykke sympati, men oppfordret Faremo om å stille som motkandidat til Thorbjørn Jagland som partileder.

Både Hauge og Lie lovet i så fall å aktivisere sine kontaktnettverk og gi Faremo full offentlig støtte etter at hun hadde blitt avsatt som følge av Berge Furre-saken.

Faremo er kilden

Det er Grete Faremo som selv er kilden til denne opplysningen i historiker Hans Olav Lahlums biografi «Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket»

Og det er Grete Faremo som er kilde for at hun avviste de to Ap-kjempenes «plan» som politisk urealistisk.

Da Lahlums biografi ble lansert mandag tok Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle opp spørsmålet om hvordan dette initiativet fra Lie står i forhold til biografiens omtale av Haakon Lie som realpolitiker.

– Episoden må sees som et avvik fra den realpolitiske orientering som ellers gjennomgående preget Haakon Lies politiske virke, og må forstås ut fra at den gamle kjempen hadde nådd en svært høy alder da det skjedde, var essensen i Lahlums svar.

Temperament

Omtrent 100 år gammel kylte Haakon Lie Dagsavisen i gulvet hjemme på Ulvøya da han leste at partisekretæren i Ap hadde en årslønn på 900.000 kroner.

Og TV-en sto i ytterste fare for å gå samme veien da George W. Bush i 2005 fikk en ny periode i det hvite hus, framgår det av den nær 800 sider omfangsrike biografien.

Det fryktinngytende temperamentet som Haakon Lie var kjent for i alle sine år som partisekretær, nådde sjelden gamle høyder etter at han gikk av som partisekretær i 1969.

Derimot er det ingen tegn til at han bremser sin hang til gi usaklige nedvurderinger av politiske motstandere, i eller utenfor eget parti. Det fortsetter han med til det siste, fremgår det av biografien.

To undermålere

Ett utslag av denne hangen slo ut i krasse karakteristikker av Yngve Hågensen og Thorbjørn Berntsen da de nærmet seg kommandoposter i samfunnet. Begge ble stemplet som «undermålere»- og «den første som direkte dum» da de ville stille som henholdsvis lederkandidat i LO og nestlederkandidat i Arbeiderpartiet.

Senere ble Lie til en viss grad overrasket over Hågensens innsats, men anerkjente ham aldri som noen stor leder.

Valget av Gerd-Liv Valla som historiens første kvinnelige leder i 2001 synes Haakon Lie derimot å ha vært positiv til, og han verdsatte senere innsatsen hennes for å gjenvinne regjeringsmakten i 2005. Men Vallas avgang ble en skuffelse han bare avskrev som «en eneste stor tragedie».

Heller ikke Thorvald Stoltenberg falt i nåde hos Lie. Først i sitt aller siste leveår etablerte Lie kontakt med Thorvald Stoltenberg, som han hadde mislikt og unngått i alle år mens han var forsvarsminister og utenriksminister. (ANB-NTB)