Utspillet blir mottatt som et viktig skritt i en ny industristrategi for nordområdene.

Under LOs nordområdekonferanse i Bodø i forrige uke lanserte Støre en utredning om å forlenge dagens gassrørledningsnett langs norskekysten til Barentshavet. I Harstad onsdag under oljekonferansen Petro2011 utdypet Støre planene. LO-leder Roar Flåthen ønsker 10 prosent utnyttelse på land. Støre gir støtte for ilandføring, men vil ikke binde seg til prosenter.

Regjeringen vil avvente en utredning fra Gassco om å forlenge dagens rørledningsnett langs sokkelen til Barentshavet. Men utredningen må ifølge Støre vise at en slik utbygging er lønnsom, teknologisk mulig og at det finnes nok gass til å fylle ledningen.

– Det betinger en aktiv letepolitikk i nord, og at den internasjonale gassprisen holdes på et høyt nok nivå, sa Støre i Harstad.

Ringvirkninger

En forlengelse vil også ha åpenbare fordeler for Nord-Norge med avstikkere til industristeder på land i nord.

– Det vil bryte med en tradisjon om at ikke Nord-Norge skulle få ringvirkninger av ressursene slik alle andre regioner har fått det, sa Støre i Harstad.

Fantastisk mulighet

Det er disse klare politiske signalene om at gassen også skal kunne gå til land som vekker ny begeistring og håp om ny industri i nord.

– Det utenriksministeren nå åpner for, er en fantastisk industriell mulighet. Lykkes vi med å utnytte 3-4 prosent av gassen, er det et enormt løft for Norge, ikke minst Nord-Norge, sier styreleder Arvid Jensen i PetroArctic til NTB.

Forutsetningen for å lykkes er ifølge Jensen først og fremst at gassen kommer til land for industriell utnyttelse. Dernest må regjeringen frafalle kravet om CO2-rensing og dermed innføre samme betingelser som i resten av Europa. I tillegg må man ifølge Jensen få «riktige kostnadsmessige avskrivinger» på etableringene.

– Disse forutsetningene må på plass dersom det skal bli reelt innhold i den industrstrategien som nå kommer fra regjeringen. Da åpnes det for fantastiske perspektiver, blant annet å få et jernverk i Finnmark, eller industri rundt et mulig aluminiumsverk. Det vil selvfølgelig ta tid, men kunne gi det største industripolitiske løftet som er gjort i landsdelen, sier Arvid Jensen.

Doble folketallet

Gitt disse forutsetningene må både Norge og landsdelen endre på sin oppfatning av Nord-Norge. - Jeg er optimist og tror at mange av disse gode forutsetningene vil slå til. I dag bor det 73.000-74.000 innbyggere i Finnmark. Jeg vil ikke bli overrasket om det om 20-25 år vil være det doble av antall mennesker som bor der, sier Jensen.

Også tidligere distriktskommissær og nå tung nordnorsk oljelobbyist Johan Petter Barlindhaug tolker signalene fra regjeringen til at man nå er i ferd med å gi et konkret og industrielt innhold i nordområdevisjonen.

– Begge deler

– Nordområdesaken var både norsk utenrikspolitikk i nord og aktivitet i Nord-Norge. Nå får vi begge deler. Til nå har det vært for mye distriktspolitikk og for lite av de store tingene. Nå begynner tingene å henge i hop, sier Barlindhaug.

Han tror også på en utvikling der Finnmark kan bli ett av de sterkeste områdene i Norge.

– Finnmark kan gå fra å være det svakeste leddet i Nord-Norge til å bli det sterkeste. Da må man få i gang en utvikling hvor man er ute etter hvor man har nasjonale fortrinn. Vi må ikke være opptatt av de svakeste, men de sterkeste delene av Finnmark, sier Barlindhaug. (ANB-NTB)