Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Når rødgrønne Telemark slås sammen med et blått Vestfold, blir det kamp om den politiske makten i det nye storfylket. Fylkeskommunen har ansvar for blant annet skoler og samferdsel. De partiene som får flertall i fylkestinget etter høstens valg vil få en god mulighet til å forme det nye fylket. Meningsmålinger tyder på at Senterpartiet kan havne på vippen og dermed vil få en veldig god forhandlingsposisjon.

Men dit må de komme uten hjelp fra LO og Fagforbundet.

– Vi har en lang tradisjon for å anbefale folk å stemme rødgrønt. Det går vi vekk fra i år og er helt klare på hvem LO-medlemmene bør stemme på. Det er Ap, SV eller Rødt. De har vi også inngått fagligpolitisk samarbeid med, sier Fagforbundets fylkesleder i Telemark, Marianne Nilsen Skjønstad.

• Senterpartiet vil ikke love rødgrønt samarbeid

Kan gå til de borgerlige

LO og Fagforbundet har lange tradisjoner for å be medlemmer stemme rødgrønt. Men i år forkaster de regionale avdelingene i både Vestfold og Telemark disse prinsippene. I stedet tar de Rødt inn i varmen når de ber medlemmene stemme på de tre partiene lengst til venstre i politikken.

– Senterpartiet i Vestfold og Telemark vil ikke si hvem de vil samarbeid med etter valget. Da kan de gå til borgerlig side, noe som vil føre til økt konkurranseutsetting og privatisering i det nye fylket, sier Irene Bordier Haukedal, distriktssekretær for LO Telemark, som fra nyttår blir leder for LO Vestfold og Telemark.

Det var på en lokal LO-konferanse i april i år at fylkespolitikere ble utfordret på hvem de vil samarbeide med etter valget. Senterpartiets motvilje mot å svare på spørsmålet utløste debatt blant de tillitsvalgte.

– Heller ikke valgt side tidligere

På regionrådsmøtet for LO i Vestfold og Telemark den 21. juni, hvor også forbundene møter, ble det enstemmig vedtatt å utelate Senterpartiet fra årets valgbudskap.

– Vi tar ikke sjansen på å støtte Senterpartiet. Dermed kan vi heller ikke bruke begrepet rødgrønt i valgkampen lenger, sier Bordier Haukedal, som trekker fram skolestruktur i det nye fylket som et av de viktigste politiske spørsmålene.

Årsaken til at LO dropper å bruke ordet rødgrønt i valgkampen, er at dette begrepet inkluderer partier på venstresiden og Senterpartiet.

Vedtaket skaper reaksjoner hos Senterpartiets fylkesordførerkandidat i Vestfold og Telemark, Terje Riis-Johansen.

– Jeg synes det er rart. Jeg mener Fagforbundets medlemmer er tjent med å stemme Senterpartiet fordi vi vil ha tjenestene der folk er. Det ikke noe nytt at vi ikke velger side før valget. Det har vi heller ikke gjort ved tidligere valg, svarer Riis-Johansen.

Senterpartiet har som i tidligere år, fått 2,25 millioner kroner i støtte fra Fagforbundet. 1,25 millioner er direkte valgkampstøtte, mens den resterende millionen er aktivitetsstøtte. Det gjør Fagforbundet til Senterpartiets største giver.

Mette Nord, leder i Fagforbundet, har tidligere i år gått ut og krevd at Senterpartiet velger side i høstens kommune- og fylkestingsvalg.

• Senterpartiet samarbeider gjerne med Høyre og Frp lokalt

Tjener på frykt for regionreform

Telemark er preget av skrint befolkede kommuner og lange avstander. Eksempelvis er Vinje, en kommune helt øst i fylket med knapt 4.000 innbyggere, større enn hele Vestfold. Med en slik geografi er det mange som frykter for distriktenes ve og vel når Telemark 1. januar 2020 slår seg sammen med langt mer tettbefolkede Vestfold.

– Senterpartiet kommer til å gjøre et brakvalg i Telemark. Meningsmålinger viser at de i flere kommuner kan komme til å få rent flertall. Slik jeg ser det er det frykten for konsekvensene av fylkessammenslåingen og Senterpartiets tydelige distriktsprofil som gjør at de får en slik oppslutning, sier Marianne Nilsen Skjønstad.

Telemark er et fylke hvor Senterpartiet allerede har godt fotfeste. Her har Sp ordføreren i fem av fylkets 18 kommuner. I resten av kommunene har Ap ordføreren.

• Grasrotinnlegg: – Ikke stol på MDG og Sp i kampen mot privatisering

– Kan legge distriktene døde

Når innbyggerne i Telemark og Vestfold går til stemmeurnene etter sommeren, kan de i tillegg til å stemme i sin egen kommune, avgi stemme til et splitter nytt fylke: Vestfold og Telemark. Dette er et av sju nye storfylker i kjølvannet av regionreformen. Per i dag har Høyre fylkesordføreren i Vestfold, mens Arbeiderpartiet bekler denne viktige posisjonen i Telemark.

Skjønstad frykter at det nettopp er distriktene som vil tape om høyresiden får makten i det nye fylket.

– Konsekvensene kan bli sentralisering og en lite bevisst distriktspolitikk. Det er en reell frykt for at det nye fylket vil legge distriktene døde, sier hun og ramser opp kollektivtransport, helsetjenester, sykehus og videregående skoler som tjenester som kan bli skadelidende.

• Per Olaf Lundteigen: – Høyre er Senterpartiets hovedmotstander

Vil ha «comeback» som fylkesordfører

Sp-politiker Terje Riis-Johansen var både landbruks- og oljeminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. Han mener at fylkespolitikken i likhet med kommunepolitikk skiller seg fra politikk på Stortinget ved at den er mer praktisk anlagt. Han vil derfor holde mulighetene for å gå til venstre eller høyre åpent.

Da Sp gikk i koalisjon med Ap og SV i 2011, gikk Riis-Johansen inn i rollen som fylkesordfører. Allerede fire år senere ble han kastet av Ap. De byttet ut Sp med KrF og fikk dermed selv fylkesordføreren.

Riis-Johansen legger ikke skjul på at han kommer til å gi alt for å få fylkesordførerplassen tilbake.

– Vi har sagt at det er veldig viktig for oss å få fylkesordføreren. Dette er en rolle som setter premisser for politikken i fylket, sier han til Fagbladet.