JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Feiret Mandela

En fullsatt sal på Sentrum Scene i Oslo feiret Mandelas liv og ble et sterkt vitnesbyrd om de tette forbindelsene mellom Norge og Sør-Afrika. SE BILDENE!
SYNGER: Nosizwe synger under minnemarkeringen.

SYNGER: Nosizwe synger under minnemarkeringen.

Kristian Brustad

torgny@lomedia.no

kristian@lomedia.no

Det var ingen begravelsesstemning i forsamling som var kommet sammen for å markere frigjøringskjempen Nelson Mandelas bortgang. I løpet av helgen hadde LO og Norsk Folkehjelp trommet sammen en minnemarkering med flotte kulturelle innslag og sterke appeller flott bundet sammen av Haddy N’jie.

Og det var oss hun som gjorde premissene klar for kvelden:

– Vi er ikke her for å sørge over Mandela. Vi er her for å feire Mandelas liv.

«Invictus» er latin og betyr «uovervinnelig». Den engelske dikteren William Ernest Henley har skrevet dikt med det navnet og Nelson Mandela brukte det som inspirasjon i de årene han satt fengslet. Kyrre Sydnes leste diktet i norsk oversettelse av Bjarte Hjelmeland.

Les også: Mild, men målrettet

Liv Tørres er generalsekretær i Norsk Folkehjelp og har bodd 12 år i Sør-Afrika. Hun var en av initiativtakerne. I sin tale brakte hun forsamlingen med til tida da kampen mot apartheid så smått begynte i Norge. Norsk Folkehjelp startet sitt arbeid i Sør-Afrika på 60-tallet, og det var mye støtte som ble kanalisert gjennom Folkehjelpa.

Tørres fortalte også om hvor viktig den norske antiapartheidkampen var for mange unge nordmenns gryende politiske oppvåkning.

Men hun vendte tilbake til Mandelas ord den dagen Chris Hani, som var påtenkt skulle bli Mandelas etterfølger som leder i ANC og Sør-Afrika ble drept, og landet var på randen av borgerkrig.

Nelson Mandela talte til folket: «Det er en tid for å kjempe, det er en tid for å forhandle, men det er aldri en tid for hat.»

– Det finnes en Mandela i oss alle. Folkelig kamp gir resultater bare vi står sammen. I morgen fortsetter jobben for å gjøre verden til et bedre sted, avsluttet hun.

Noswize er sørafrikansk, men vokst opp i Norge. Hun sang to sørafrikanske sanger og fjernet en hver tanke om at det var en sørgehøytid de ruindt 1500 menneskene var samlet for å overvære.

Gerd fra Tromsø

Så var det LO-lederens tur.

Gerd Kristiansen tok også forsamlingen med tilbake til kampen mot apartheid, og det var en stolt leder av LO som kunne fortelle om den rollen LO hadde hatt i å bygge opp sørafrikansk fagbevegelse. Over 100 millioner kroner ble sluset gjennom LO som bidrag til å bygge en bred demokratisk fagbevegelse i landet.

Og det er flott å kunne se tilbake på at den rollen sørafrikansk fagbevegelse spilte for å felle apartheid-regimet og bygge et demokratisk Sør-Afrika.

– Uten internasjonal støtte og folkelig mobilisering hadde dette ikke vært mulig.

I 1986 startet LO aksjonen «Frihet for Sør-Afrika». 70 000 postkort skulle sendes fra norske fagorganiserte til Nelson Mandela som satt fanget på Robben Island. En av dem som sendte kort til den politiske fangen var «Gerd fra Tromsø». Hun var også tilstede under 46664-konserten i Tromsø i 2005 da Nelson Mandela talte til 20 000 mennesker.

– Det var så stille at selv måsan var stille, fortalte LO-lederen.

– Han takket oss

Leder i Arbeiderpartiet har samarbeidet tett med Nelson Mandela. Etter at Mandela gikk av som sørafrikansk president viet han sitt liv til å utbre vaksine og bekjempe fattigdom. Mandela var styreleder i vaksinestiftelsen som også Stoltenberg har engasjert seg i.

Men også Stoltenberg vendte tilbake til Mandelas besøk i Norge i 2005.

På akkurat samme scenen, nesten på akkurat samme flekken hvor Stoltenberg nå sto, sto Nelson Mandela i juni for åtte år siden.

– Vi hadde invitert ham for at vi skulle hylle ham. Vi hadde fått streng beskjed om at han ikke skulle snakke. Det var Kjell Magne Bondevik, Mona Salin og jeg som skulle holde talene. Men i stedet for å sette seg lenestolen å lytte, gikk han til talerstolen. Og da fikk vi høre Mandela takke oss, takke oss for den innsatsen Norge hadde gjort i kampen mot apartheidstyret, sa Stoltenberg.

Han fortalte også om en eventyrlig flytur til Tromsø der Mandela hadde underholdt hele flyet med morsomme historier. En av de beste var om de norske diplomatene i stripete dress og med stilig slips som smuglet penger inn i Sør-Afrika til ANC.

– Når du har sittet 27 år av ditt liv i fengsel, er det lett å tenke seg at en blir litt trist til sinns. Det var ikke Mandela. Når han var i et slikt humør, så har ikke jeg lov til å være i dårlig humør en eneste dag.

Han avsluttet med å minne om at Mandela hadde utført tre livsverk i sitt liv. For det første kampen mot apartheid som han vant. For det andre det store forsoningsprosjektet og så det tredje kampen mot fattigdom og for vaksine.

– Jeg er glad for å være en del av den bevegelsen som støttet ham i alle disse kampene.

Landet og Bibelen

Fagbevegelsen var viktig i kampen mot apartheid, men like stor rolle spilte Kirken. Biskop i Borg Atle Sommerfelt, startet med å sitere erkebiskop Desmond Tutu som fikk Nobels fredspris i 1984, ni år før Nelson Mandela.

«Da de hvite kom til Afrika, hadde de Bibelen og vi landet. Nå er det vi som har Bibelen og de landet».

Sommerfeldt minnet om at Robben Island egentlig er en koloni for de spedalske.

– En skal ikke lese lenge i Bibelen for å finne at de spedalske og utstøtte skal inkluderes. På Robben Island satt de spedalske og utstøtte. Men når de spedalske får stemme da skjer det noe.

Han mente det ble en forskjell da det gikk opp for Kirken at det ikke var nok med veldedighet, det måtte politiske endringer til.

Sommerfeldt mente at det som var Mandelas nøkkel var at han var styrt av håpet om en annen verden, ikke frykten for at noe kunne gå galt.

Borg-biskopen avsluttet med å si at en viktig lærdom av Mandela er at man ikke skal frykte et flerkulturelt samfunn. Det er håpet for en annen verden.

Han fikk hjelp av N’jie til å synge den sørafrikanske nasjonalsangen «Nkosi Sikelel' iAfrika» som er xhosa for «Gud velsigne Afrika».

Hilsen fra Zuma

Siste taler var Queen Ann Zondo, Sør-Afrikas ambassadør i Norge. Hun hilste fra den sørafrikanske presidenten Jacob Zuma, det sørafrikanske folket og Mandelas familie. De var takknemlige for at det ble holdt en slik sammenkomst for Mandela.

Også hun understreket det gode forholdet mellom Sør-Afrika og Norge.

Hun avsluttet med et håp om en bedre verden i Nelson Mandelas ånd.

Etter dette ble det vist en film med en av Mandelas taler.

Det hele ble avsluttet med bandet Big Bang.

Blant kveldens tilskuere var også utenriksminister Børge Brende

– Dette er et kjempebra arrangement, og det er imponerende at de har klart å få til dette på så kort tid, men så står det to sterke kvinner bak, sier han til LO-Aktuelt, mens han titter bort på LO-leder Gerd Kristiansen og Liv Tørres fra Norsk Folkehjelp.

Warning
Annonse
Annonse