JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil vite mer om sykefravær

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) vil vite mer om hvorfor sykefraværet vokser.

Hun etterlyser både svar og nye spørsmål.

Tirsdag hadde Arbeidsdepartementet samlet en lang rekke eksperter til seminar for å få begge deler.

– Regjeringens politikk er krystallklar. Sykelønnsordningen skal ikke endres. Folk skal ikke få dårlig råd når de er syke. Sykelønnsordningen er ikke til for å hindre misbruk, men for å sikre folk som blir syke et forutsigbart inntektsgrunnlag, slo Bjurstrøm fast i sin innledning.

Hun understreket at sykelønn og sykefravær er vanskelige saker der det er lett å trå feil og utpeke folk til snyltere og misbrukere av velferdsgoder.

Statsråden sa at påstanden om at «alle vet jo» er vanlig når sykefravær er tema.

– Derfor trenger vi forskning som er kritisk og forsøker å finne sannheten selv om den er ubehagelig. Regjeringen er åpen for å diskutere alle sider ved sykefraværet, men det finnes ingen annen løsning enn å reforhandle IA-avtalen, slo hun fast.

Ned i Sverige

Den svenske ordningen er framme i debatten som et eksempel på hvordan sykefraværet skal gå ned. Tirsdag ble den tatt opp av sjeføkonom Stein Reegård i LO og direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegaard.

Reegård viste til at fraværet i Sverige begynte å gå ned lenge før svenskene satte i gang sine omdiskuterte tiltak. Han mener at innføring av karensdager ikke har hatt noen særlig betydning fordi de kom allerede i 1993.

I 2008 innførte svenskene tidsbegrensninger i sykelønnsordningen og veiledende sykmeldingslengde, tiltak som LO i Norge tar kraftig avstand fra.

– Dette er den «store greia» i nyere tid. Ordningen setter en ganske brutal stopp i sykepengene etter et halvt år, sa Reegård, som mener at dette nok kan ha bidratt til at sykefraværet er gått ned.

– Standardiseringen av sykelønnslengder er ikke så viktig, tror han.

Både Reegård og Oppegaard la vekt på at de ikke er i gang med forhandlingene om en ny IA-avtale, men Oppegaard slo fast at det er noe å hente fra den svenske ordningen, uten at han gikk inn på de to mest omstridte ordningene.

Han tok til orde for blant annet å forsterke sanksjonene mot dem som ikke følger reglene enten det er arbeidstakere, arbeidsgivere eller leger.

Holdningsendringer

I løpet av de tre siste årene er den svenske statens utgifter til sykepenger redusert med 40 prosent.

Tall fra den svenske Försäkringskassan, som står for trygdeutbetalingene i Sverige, viser i følge tidsskriftet Velferd at utbetalingene er gått ned fra 30,9 milliarder kroner i 2006 til beregnet 19,1 milliarder kroner i 2009.

Endrede holdninger trekkes fram som den viktigste forklaringen til nedgangen i sykefraværet, selv om svenskene taper mer økonomisk på å være syke enn nordmenn.

En norsk lønnsmottaker kan få sykepenger tilsvarende full lønn i ett år. Svenskene får bare utbetalt rundt 80 prosent av lønna. Maksimal sykelønnsutbetaling i Norge er om lag 440.000 kroner, i Sverige om lag 210.000 norske kroner.

I tillegg innførte svenskene i 2007 skattelette på arbeidsinntekt, mens det ikke ble gitt skattelette for dem som mottar sykepenger. Dermed økte forskjellene mellom lønnsmottakere og sykmeldte.

Etter de signalene som er kommet både fra statsminister Jens Stoltenberg, arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og LO-leder Roar Flåthen, er dette tiltak som ikke er aktuelle i Norge i denne omgang. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse