Vippestatene vippet til venstre
Mobiliseringen av fagforeningsfolk, ungdom og andre frivillige var avgjørende da Barack Obama vant Ohio og andre viktige vippestater i natt. Men de neste fire årene blir ikke lette for den gjenvalgte presidenten.
nina.hanssen@lomedia.no
Arbeidsledigheten er fortsatt på rundt åtte prosent, økonomien er vanskelig og Barack Obama må lede en splittet befolkning. For å klare utfordringene trenger han samarbeidspartnere og han må greie å bygge broer.
En ydmyk, men svært skuffet presidentkandidat fra Republikanerne, Mitt Romney, innrømmet nederlaget. Nå er han ferdig i amerikansk politikk. Det er det mange som er glade for. Til og med gjennomsnittsamerikaneren kan være lettet over at det ikke ble tid for et politisk eksperiment med republikanernes Mitt Romney.
For det var et ideologisk veivalg velgerne sto overfor i valgkampen. Kanskje var det ideologiske skillet større enn på mange år idet republikanerne valgte en steinrik presidentkandidat langt ute på høyresiden.
Det var lenge uklart hvilken vei det skulle gå. Da de første prognosene kom idet valglokalene stengte, var det utrolig jevnt. Men allerede rundt klokken 02.00 norsk tid begynte resultatene å tikke inn fra de viktige vippestatene. Da resultatet kom fra delstaten Ohio, som er et USA i miniatyr, begynte Demokratenes valgvake å forstå at seieren var innen rekkevidden.
Før han holdt vinnertalen i hjembyen Chicago på morgenkvisten norsk tid - en tale der han raust hyllet sin motstander Romney for en rettferdig valgkamp og kom med en kjærlighetserklæring til sin kone Michelle og døtrene - twitret Obama og sendte en takk til alle sine støttespillere på epost. Men Obama oppfordret også folk til å være med å bygge et sterkere demokrati. «Demokratiet slutter ikke ned en stemme i et valg. Vi må hjelpe hverandre, støtte hverandre hele tiden », sa han. Til tross for store underskudd og høy arbeidsledighet sa Obama i natt at han aldri har vært mer optimistiske på fremtiden,.
Barack Obama har ikke tid til å hvile på laurbær. Allerede i dag må han brette opp ermene og ta tak i utfordringene som venter. Det vil handle om tre ting: Økonomi, økonomi og økonomi. Men da er han avhengig av gode støttespillere, både fra politikere og ikke minst arbeidstakerorganisasjonene.
For det er ikke bare presidenten i Det Hvite Hus som betyr noe i amerikansk politikk, det er nesten like viktig å ha flertall i Representantenes Hus og Senatet. I Representantenes Hus har ikke Demokratene noe flertall i dag – og får det neppe heller i den neste fireårsperioden.
Uansett vil det komme flere kuttforslag for å redde økonomien. Her vil det sikkert også komme forslag om skattelettelser for de rikeste og kanskje også forslag om kutt til Medicare, Medicaid, Social Security og andre programmer som den amerikanske arbeiderklassen og middelklassen er avhengige av.
La oss håpe at Obama avviser alle forslag som tar sikte på å ta fra de fattige og gi til de rike – la oss håpe på en omvendt politikk, en Robin Hood-politikk. Det gjør heller ikke noe om Obama raskest mulig arbeider for å redusere den enorme amerikanske gjelda, reduserer sin krigsaktivitet internasjonalt og får flere folk i arbeid – i sivilt arbeid, ikke i krig.
