– Et EØS-bidrag til å leve med
Norge må betale tre milliarder kroner i året for tilgang til EUs indre marked.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at avtalen er til å leve med og at økningen ble langt mindre enn det EU-kommisjonen krevde.
Han understreker at Norge med dette tar sin del av ansvaret for økonomisk og sosial utvikling i de dårligste stilte EU-landene. Norge skal inngå separate avtaler med hvert av mottakerlandene, og finansieringsordningen er underlagt streng kontroll og oppfølging.
Partene i arbeidslivet, organisasjoner og ulike fagmiljøer kan gjennom samarbeidspartnere i EU søke om EØS-midler. På denne måten kan en del av pengene føres tilbake til Norge, selv om dette ikke er hovedhensikten.
Opp 22 prosent
Avtalen mellom EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein og EU ble undertegnet i Brussel fredag. Den løper over fem år og innebærer at Norge i perioden 2009-2014 må betale rundt 15 milliarder kroner, en økning på 22 prosent.
Støre sier at Norge har hatt stor innflytelse over innretningen på mange av tiltakene som skal iverksettes ved hjelp av EØS-midler. Rundt en firedel av beløpet (2,6 milliarder kroner) skal i femårsperioden satses innenfor områdene miljø og klima. Dessuten er det øremerket 1,4 milliarder kroner til prosjekter som skal fremme karbonfangst og lagring.
– Støtten fra Norge rettes mot områder hvor vi kan utgjøre en forskjell, områder som er i tråd med norske og felles europeiske interesser, sier Støre.
Ikke forpliktet
Utenriksministeren står fast ved at Norge i henhold til EØS-avtalen ikke er juridisk forpliktet til bidrag i milliardklassen, men at norske myndigheter ser dette som en politisk avtale, en erkjennelse av at Norge må ta sin del av ansvaret for utviklingen i Europa.
Norge er den klart største bidragsyteren til ordningen og står for så godt som hele den samlede summen. Mottakerlandene er de 12 nyeste EU-medlemmene, samt Portugal, Hellas og Spania. Norges bidrag var klart allerede i sommer, men de siste månedene har det vært betydelig tautrekking internt i EU.
De tre «gamle» EU-landene Portugal, Helles og Spania var lenge de fattigste og minst utviklede i EU. De har i en årrekke mottatt EØS-milder i milliardklassen og så med skepsis på at nye og fattigere land fortrengte dem som unionens hovedmottakere av hovedsakelig norske midler.
Lot vente på seg
Støre sier at kommisjonen i starten framsatte ublu krav, men at forhandlingene etter hvert kom over i et realistisk spor. Norge fastholdt at det ikke var kjøttvekta som skulle telle. EU krevde først 60-70 prosents økning i bidragene, noe Norge blankt avviste.
– Det er betydelig forventning i EU om at vi stiller opp. Det ville ikke ha blitt forstått av noen, dersom Norge skulle ha sagt nei til å forlenge avtalen. Men dette er en politisk forpliktelse. Integriteten i avtalen er til å leve med, sier Støre.
Finansieringsordningen er noe Norge er blitt påtvunget av EU, men som ulike norske regjeringer har avfunnet seg med som prisen for full adgang til det indre marked. Støre erkjenner at det bak kommisjonen står 27 medlemsland og at presset er følbart.
– Vi kan forsvare en økning på 22 prosent. Det er ikke irrelevant at mange land ser til Norge som et land som klarer seg bra. Men vi har gjort det helt klart at Norge ikke deler ut fribilletter. Vi tror imidlertid på utjevning, og at sosial og økonomisk utvikling i Europa er i vår interesse, sier utenriksministeren.
Parallelt med finansieringsordningen er det oppnådd enighet om en fiskeriavtale som gir økt eksport for pillede reker og en del fiskevarer. (ANB-NTB)
Norge, Island og Liechtenstein betaler for tilgang til EUs indre marked. Norge står for 97 prosent av regningen, som er økt kraftig i tråd med utvidelsen av EU.
En ny femårsavtale ble undertegnet i Brussel fredag.
Norge skal ut med rundt tre milliarder i året, en økning på 22 prosent.
EU gikk til forhandlingene med skyhøye krav, som ble konsekvent avvist av Norge.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier Norge må ta sin del av ansvaret for å sikre økonomisk og sosial utvikling i EUs dårligst stilte land.
Norge fører streng kontroll med bruken av midlene og har krevd at rundt en firedel skal brukes til prosjekter innen klima og miljø. Også norske miljøer kan gjennom partnere i EU søke om midler.
En ny femårsavtale ble undertegnet i Brussel fredag.
Norge skal ut med rundt tre milliarder i året, en økning på 22 prosent.
EU gikk til forhandlingene med skyhøye krav, som ble konsekvent avvist av Norge.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier Norge må ta sin del av ansvaret for å sikre økonomisk og sosial utvikling i EUs dårligst stilte land.
Norge fører streng kontroll med bruken av midlene og har krevd at rundt en firedel skal brukes til prosjekter innen klima og miljø. Også norske miljøer kan gjennom partnere i EU søke om midler.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie