KJELL WERNER

Gunnar Berge mener at det var summen av sønnen Jørgens død og andre forhold som var årsaken til at Gro Harlem Brundtland trakk seg partileder på Ap-landsmøtet i 1992.

– Mitt inntrykk er at hun følte seg presset til å gå av i en fase hvor hun naturligvis var meget sårbar, skriver Berge i sin ferske memoarbok.

– Så du mener at dere som var rundt henne burde, og kunne ha klart, å få overtalt henne til å fortsette?

– Ja, det mener jeg. Hvis vi hadde satt mer inn på det, så kunne det ha vært mulig, sier Gunnar Berge til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Jeg følte at Gro ble utsatt for et til dels utidig press, sier Berge.

Villa ha Jens

I sin bok poengterer Berge at han og Gro ville ha Stoltenberg som leder framfor Thorbjørn Jagland.

– Selv om Gro og jeg ikke fikk valgt Jens som hennes etterfølger i 1992, var vi sterkt opptatt av å ta vare på ham. Vi så et formidabelt potensial i ham, og om vi ikke presset på, kunne han forsvinne inn i forskningen eller det som «verre var», til utlandet. For en gløgg kar som Jens lå verden åpen. Han var ikke avhengig av partiet for å gjøre karriere, skriver Berge.

Flere forsøk

Han viser til at Jens Stoltenberg ble vararepresentant til Stortinget i 1989.

– Det første vi forsøkte på da Gro dannet sin regjering høsten 1990, var å overtale Marit Nybakk til å gå inn som statssekretær. Men hun slukte ikke agnet. Hadde hun gjort det, kunne Jens tatt sete i Stortinget. Alternativet ble da å la ham bli statssekretær hos Thorbjørn Berntsen i Miljøverndepartementet, skriver Berge.

Den neste anledningen oppsto da Bjørn Tore Godal overtok som handelsminister etter Eldrid Nordbø høsten 1991. Da rykket Stoltenberg inn som fast møtende representant på Stortinget. Her ble Stoltenberg medlem av sosialkomiteen.

– Dette var en meget god plattform, skriver Berge. (ANB)