- Politikerne må ta tilbake kontrollen over den operative ledelsen, og da må denne flytte tilbake til Justisdepartementet, sier professor i statsvitenskap Frank Aarebrot til NTB.

Han støttes av Øyvind Østerud, som ledet maktutredningsutvalget fra 2003 og som i likhet med Aarebrot er professor i statsvitenskap. Østerud finner mye fornuft i Aarebrots forslag.

- Det høres ut som noe som er verdt å diskutere. Jeg har ikke veldig sterke meninger om dette, men det er et argument at utøvelse av politisk skjønn bør forankres politisk, sier Østerud til NTB.

– Les også: Sprikende politiforklaringer

22. juli-kommisjonen slår fast at en hel kultur må endres i statsforvaltningen.

Rapporten som ble levert mandag, slakter beredskapen, krisehåndteringen og politiarbeidet 22. juli i fjor.

Ansvarspulverisering og manglende evne til å gjennomføre vedtak trekkes fram. Grunnleggende holdninger må styrkes på alle nivåer, konkluderer utvalget.

Legg ned

Aarebrot sier at kommisjonens kritikk treffer godt og bredt.

Statsviteren og professoren ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen mener at ikke bare Politidirektoratet, men alle direktorater som utøver en eller annen form for politisk skjønn, bør legges ned og oppgavene flyttes hjem igjen til sine respektive departement.

- Jeg kan ikke fatte at politikerne våger å holde seg med alle disse direktoratene. Antallet har est ut siden 2000. Men det å overlate implementering av politikk til autonome byråkrater er helt vanvittig. Direktorater som utøver politisk skjønn bør umiddelbart nedlegges, sier Aarebrot.

Aarebrot vil kun beholde det han kaller de tekniske direktoratene.

- Telling av lakselus, oppsyn med barkebiller eller å sørge for vedlikehold av våre ambassader kan selvsagt utføres av direktorater, sier han.

Stoppet av byråkrat

Aarebrot mener prosessen med å få stengt Grubbegata illustrerer hvordan en enkelt byråkrat kan sette en stopper for noe det er bred politisk enighet om.

- Etter møtet mellom Oslo kommune og Statsministerens kontor i 2007 ble det oppnådd enighet om å stenge Grubbegata. Men så dukker det opp en tilfeldig byråkrat med altfor stor makt og finner ut av dette må på høring hos naboer og jeg vet ikke hva. Resten av historien kjenner vi, sier Aarebrot.

Han mener også at politiets interne gransking etter 22. juli trolig ville ha vært skarpere i kantene dersom Sønderland-utvalget skulle levert evalueringen til en politiavdeling i Justisdepartementet enn til et politidirektorat på utsiden.

- Rapporten ville neppe vært like hvitvaskende dersom mottakeren hadde hatt kontor like ved statsråden, sier Aarebrot.

Erfaring påvirker

Professorene Østerud og Aarebrot sier begge at erfaringene med terrorangrepet 22. juli i seg selv vil bidra til at holdninger skjerpes.

- Et lite land som ikke har vært utsatt for noe, har ikke høy terrorberedskap. Det viktigste for å heve bevisstheten er en konkret erfaring. Den fikk vi 22. juli, sier Østerud.

- Følelsen av om noe er rett eller galt, endrer seg når man er utsatt for en konkret opplevelse, sier Aarebrot.

(ANB-NTB)