Torgny Hasås

Bjørkly er på besøk på sin gamle arbeidsplass. Da han begynte der i 1994, het det Trygdeetatens Innkrevingssentral. Nå heter det NAV Innkreving.

Men nå skal Bjørkly tilbake der arbeidslivet begynte i 1980, i Sydvaranger Gruve i Bjørnevatn.

Kirkenesmannens yrkeskarriere skiller seg ut: Gruve, kontor, gruve.

Hjørnesteinsbedrift

Starten var ikke spesiell. Før militæret tok han maskin- og mekanikerlinja på yrkesskolen. Da han dimitterte, ringte Bjørkly til gruva.

– Kameratene mine i militæret var bekymret for om de fikk jobb etterpå. Men jeg sa at jeg bare kunne ringe gruva og så kunne jeg få jobb på dagen. Så jeg gjorde det, og fikk jobb, sier han.

Etter hvert fikk Bjørkly jobb som hjullasterfører. Hans jobb var å fylle de store dumperne med stein og malm.

På 90-tallet begynte det å gå dårlig i gruva. Hele Kirkenessamfunnet led da Sydvaranger gruver vaklet. Gruva var hjørnesteinsbedriften i Norges østligste by, og det ble endelig slutt i 1997. Etter en lengre politisk kamp, fikk kommunen offentlige omstillingsarbeidsplasser. Trygdeetatens Innkrevingssentral ble opprettet i 1992.

– Hvordan var stemninga her i Kirkenes da gruva hadde problemer?

– Det var vanskelig. Det var ingen som fikk lån til å kjøpe hus, og husene gikk til 300.-400.000 kroner.

Det ble arrangert egne kurs for å omskolere gruvearbeidere til trygdefunksjonærer. Bjørkly kom seg med på det siste kurset som ble arrangert.

– Hva gikk den nye jobben din ut på?

– Den gikk ut på å kreve inn barnebidrag, svarer han med et lurt smil, og føyer til:

– Vi sendte ut giroer og ringte til dem som ikke betalte.

– Men mange som jobber ute, drømmer om å komme seg inn på et kontor. Var det ikke sånn for deg?

– Jo, det var det. Jeg trodde det ville bli bedre, og det var fint de første årene. Men etter hvert lengtet jeg ut. Spesielt om våren, fra mars og utover var det tungt å jobbe inne, sier Bjørkly.

– Papirarbeid passer ikke for alle.

Radio og air-condition

Da avisene begynte å skrive om ny oppstart i gruva, fulgte Bjørkly med, og da det viste seg at det ble noe av og at gruva skulle starte opp igjen, var han snar med å ta en telefon til Sydvaranger.

– Var det stor forskjell å komme tilbake?

– Arbeidet er i prinsippet det samme. Vi fyller dumpere med stein og malm. Men utstyret er forskjellig. I de gamle hjullasterne dro du i spaker til du ble av i armene. Om vinteren var det så kaldt at du virkelig frøys og motoren bråkte så det var nødvendig å bruke hørselvern. I dag er det ikke ratt, du styrer hjullasteren med en joystick og girer med tommelen. Det er så lite støy at det er mulig å høre radio, og hjullasteren er utstyrt med air-condition, sier Bjørkly.

Han er tydelig begeistret for redskapen.

– Hva liker du best med jobben?

– Ingen arbeidsdag er lik den neste. Jeg vet ikke hvor jeg skal jobbe og hva slags arbeidsoppgaver jeg skal utføre før jeg kommer på jobben, forteller han.

I dag skal han jobbe på hjullasteren nede i det store dagbruddet. Berg som er sprengt ut skal lastes på de store lastebilene – dumperne. Som tålmodige kjempemaur klatrer dumperne med 100 tonn last opp langs veien som sirkler seg oppover i fjellsida.

– Skjea tar ni kubikkmeter stein, sier Bjørkly.

– Skjea?

– Ja, noen kaller det skuffa, vi kaller det skjea, svarer han. Det er ikke noen suppeskje det er snakk om.

Den største steinen Bjørkly har hatt i skjea var på 30 tonn.

5-skift

Ved siden av å kjøre hjullaster selv driver Bjørkly også med opplæring av nye maskinkjørere.

Et stort tema for de ansatte har vært skiftordningen. I dag skal Bjørkly på ettermiddagsskiftet.

– Ettermiddagsskift er noe dritt. Når du begynner på jobben klokka 14 får du ikke gjort noe verken før eller etterpå.

Under oppstarten har det vært jobbet 14 dager på arbeid og 14 dager av, og med 12 timers skift. Bedriften har hatt dispensasjon til det. Men nå er det over på en ordinær 5-skiftsordning.

– Hvordan liker du det?

– Det vet jeg egentlig ikke, fordi vi ikke har gått hele runden ennå. Men det var bra med den gamle ordningen at vi fikk så mye sammenhengende fri, sier Bjørkly.

I friperiodene reiser han til hytta i Neiden.

– Hva gjør du der?

– Der fisker jeg kongekrabbe. Hele fjorden er full.

Bjørkly er ikke den eneste som er tilbake i gruva etter å ha jobbet på Innkrevingssentralen. Men det er ikke så mange. Det er 7-8 mann som har begynt i gruva igjen etter å ha jobba på Innkrevingssentralen.

– Jeg jobba 14 år i gruva, så jobba jeg 14 år på Innkrevingssentralen, da hadde det jo passa bra med 14 nye år i gruva, sier Bjørkly som er helt sikker på at han har tatt et endelig farvel med kontoryrket.