Bondevik framholdt at han var svært nøye med å klargjøre reglene for hva han kunne tjene ved siden av pensjonsutbetalingen og hvordan han kunne tjene dem. Da inntekten hans oversteg pensjonsbeløpet, meldte han selv fra og fikk stoppet pensjonsutbetalingene.

– Jeg var svært nøye med å varsle fra om mine inntektsforhold, sa tidligere statsminister og partileder Kjell Magne Bondevik i Kristelig Folkeparti (KrF) da han vitnet i bedragerisaken mot sine tidligere stortingskollegaer Magnus Stangeland (Sp) og Anders Talleraas (H) tirsdag ettermiddag.

Kjell Magne Bondevik gikk ut av Stortinget i 2005 og var i en kort periode uten fast jobb før han i midten av 2006 startet som leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Han fikk den såkalte gullpensjonen fra desember 2005 fram til høsten året etter.

Det han fikk utbetalt for mye den siste delen i 2006 er tilbakebetalt.

Var mistenkt

Bondevik var opprinnelig blant pensjonistene Riksrevisjonen mente hadde fått urettmessig pensjon, men som senere ble delvis «frikjent» av Kjønstad-utvalget. Da Økokrim etterforsker saken hans, ble den henlagt etter bevisets stilling.

– Jeg følte selv at det var riktig å oppgi alt, det var også beskjeden jeg fikk av pensjonsstyrets sekretær, Astri Risnes, sa Bondevik.

I politiavhør ga han uttrykk for at han fant det «urimelig at enkelte representanter skulle bære strafferisikoen for uklarheter i regelverket», men avsto fra å vurdere situasjonen til Stangeland og Talleraas.

Bondevik var oppgitt over vilkårligheten som syntes å råde rundt den lukrative pensjonsordningen til stortingsrepresentantene.

Tre ulike konklusjoner

– Tre forskjellige instanser vurderte mine rettigheter - pensjonsstyrets sekretær, Riksrevisjonen og Kjønstad-utvalget - og kom til tre forskjellige konklusjoner, sa han.

Bondevik skal ha fått beskjed om at han hadde krav på pensjon i de sju første månedene i 2006 av pensjonsstyrets sekretær, Astri Risnes, mens Kjønstad-utvalget mente han bare skulle ha pensjon de første fem månedene. Riksrevisjonen derimot mente han ikke hadde krav på pensjon i det hele tatt i 2006.

– Jeg skal ikke bruke alle ord og uttrykk jeg ønsker her i retten. Men Riksrevisjonens gransking var med respekt å melde dårlig, mangelfull og summarisk. Vi ble framstilt som trygdemisbrukere og slik skal det selvfølgelig ikke være, sa Bondevik. (ANB-NTB)

Bondevik framholdt at han var svært nøye med å klargjøre reglene for hva han kunne tjene ved siden av pensjonsutbetalingen og hvordan han kunne tjene dem. Da inntekten hans oversteg pensjonsbeløpet, meldte han selv fra og fikk stoppet pensjonsutbetalingene.

– Jeg var svært nøye med å varsle fra om mine inntektsforhold, sa tidligere statsminister og partileder Kjell Magne Bondevik i Kristelig Folkeparti (KrF) da han vitnet i bedragerisaken mot sine tidligere stortingskollegaer Magnus Stangeland (Sp) og Anders Talleraas (H) tirsdag ettermiddag.

Kjell Magne Bondevik gikk ut av Stortinget i 2005 og var i en kort periode uten fast jobb før han i midten av 2006 startet som leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Han fikk den såkalte gullpensjonen fra desember 2005 fram til høsten året etter.

Det han fikk utbetalt for mye den siste delen i 2006 er tilbakebetalt.

Var mistenkt

Bondevik var opprinnelig blant pensjonistene Riksrevisjonen mente hadde fått urettmessig pensjon, men som senere ble delvis «frikjent» av Kjønstad-utvalget. Da Økokrim etterforsker saken hans, ble den henlagt etter bevisets stilling.

– Jeg følte selv at det var riktig å oppgi alt, det var også beskjeden jeg fikk av pensjonsstyrets sekretær, Astri Risnes, sa Bondevik.

I politiavhør ga han uttrykk for at han fant det «urimelig at enkelte representanter skulle bære strafferisikoen for uklarheter i regelverket», men avsto fra å vurdere situasjonen til Stangeland og Talleraas.

Bondevik var oppgitt over vilkårligheten som syntes å råde rundt den lukrative pensjonsordningen til stortingsrepresentantene.

Tre ulike konklusjoner

– Tre forskjellige instanser vurderte mine rettigheter - pensjonsstyrets sekretær, Riksrevisjonen og Kjønstad-utvalget - og kom til tre forskjellige konklusjoner, sa han.

Bondevik skal ha fått beskjed om at han hadde krav på pensjon i de sju første månedene i 2006 av pensjonsstyrets sekretær, Astri Risnes, mens Kjønstad-utvalget mente han bare skulle ha pensjon de første fem månedene. Riksrevisjonen derimot mente han ikke hadde krav på pensjon i det hele tatt i 2006.

– Jeg skal ikke bruke alle ord og uttrykk jeg ønsker her i retten. Men Riksrevisjonens gransking var med respekt å melde dårlig, mangelfull og summarisk. Vi ble framstilt som trygdemisbrukere og slik skal det selvfølgelig ikke være, sa Bondevik. (ANB-NTB)