JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

5000 ny arbeidstillatelser for palestinere

Et plutselig israelsk vedtak er til nytte for sysselsettingen av palestinere på Vestbredden, men bak det positive tiltaket ligger nok politiske baktanker.



11.09.2013
08:07
16.12.2013 23:49

Den palestinske arbeidsstyrken i Israel blir nå 15 prosent større. Den israelske regjeringen har vedtatt å gi ytterligere 5.000 arbeidere fra Vestbredden tillatelse til å søke jobb hos arbeidsgivere på den andre siden av den grønne linjen, og det trer i kraft med øyeblikkelig virkning.

Initiativet vil føre til et visst fall i arbeidsløsheten på Vestbredden, akkurat om det vil styrke den palestinske økonomien, der mer enn 10 prosent stammer fra inntekter av arbeide i Israel.

Sjarmoffensiv?

Skeptikere var likevel raskt ute med å påpeke at det plutselige initiativet kom to dager før to europeiske toppdiplomaters besøk i Israel. Den ene, østerrikeren Christian Berger, er tidligere sjef for EUs delegasjon i det palestinske Øst-Jerusalem, og Israel anser ham for å være en av hovedkreftene bak den planlagte europeiske boykotten av varer som produseres i bosettingene.

– Det ligner en sjarmoffensiv, sier den palestinske journalisten Muhammed Abu Khader, som selv bor og arbeider i Øst-Jerusalem.

Han påpeker at Israel på samme måte løslot 26 palestinske fanger forrige måned. Dette var de første av i alt 104 langtidsinnsatte som Israel vil løslate som et tegn på goodwill i forhld til den fornyede fredsprosessen, som USAs utenriksminister John Kerry prøver å stable på beina.

Men Abu Khader merker seg EU-besøket, som han ser som den egentlige årsaken:

– Israel er midt i forhandlinger om deltagelse i Horizon 2020, EUs forsknings- og utviklingsprogram. Det dreier seg om 80 milliarder euro, så det er viktig for Israel å forbedre sitt forhold til europeerne.

Foretrekker palestinske arbeidere

De 5.000 nye arbeidstillatelsene kommer i tillegg til nåværende 35.000, som er det offisielle israelske tallet. Palestinske kilder hevder at tallet i virkeligheten ligger nærmere 25.000. Men ifølge israelske opplysninger arbeider 27.500 av disse i byggebransjen, 2.250 i industri- og servicefag, 5.000 i landbruket og endelig er 250 sysselsatt i helsesektoren.

I tillegg kommer anslagsvis 27.500, som sniker seg inn i Israel for å finne arbeid uten tillatelse. Et lignende antall har arbeidstillatelser som utelukkende gjelder arbeid i bosettingene på Vestbredden.

Mesteparten av de 5.000 nye arbeidstillatelsene ventes å gå til byggebransjen.

– Israelerne foretrekker palestinske arbeidere, sier Shaher Saed, som er generalsekretær for den palestinske fagbevegelsen, PGFTU. – Det er omtrent 250.000 utenlandske gjestearbeidere i Israel, og dem vil israelerne gjerne bli kvitt. Det er dyrt for den israelske økonomien at disse arbeidere hver måned sender deler av lønningene hjem til familien, og først og fremst mener israelske arbeidsgivere at palestinerne er bedre kvalifisert. Særlig i byggebransjen.

Økonomisk fred

Ved å bruke palestinsiske arbeidere forblir pengene derimot i kretsløpet. Omkring 85 prosent av alle varer på hyllene i det palestinske selvstyret på Vestbredden kommer fra Israel.

Men det israelske initiativet faller slik også i tråd med den politikken den israelske ministerpresidenten Benjamin Netanyahu betegner som økonomisk fred. Det går ut på at så lenge alminnelige palestinere har arbeid og privatøkonomien på plads, går de ikke på gaten og protesterer. Den økonomiske freden holder en ny intifada på avstand, og ifølge kritikere innebærer det også den fordelen at Netanyahu ikke behøver å føle seg presset til å ta nye skritt i fredsprosessen.

– Vi er avhengige av Israel, for her er det ingen jobber å finne, lyder det fra Abed.

Abed har ikke lyst til å gi oss etternavnet sitt, for han er en av de mange som tar illegalt arbeide i Israel. Han bor i Al Fawwar flygtningeleiren i fjellene sør for Hebron, som er den fattigste delen av Vestbredden. Arbeidsløsheten i leiren er stor, og det er mange menn som på samme måten sniker seg til arbeid i Israel. Abed er selv ekspert i å legge gulvfliser og han er god til å pusse opp vegger, så han håper å komme i betraktning til en av de nye arbeidstillatelsene til bygningsarbeidere.

– Det har mange fordeler å være legal, forklarer han. – Du kan reise fram og tilbake uten å måtte gjemme deg, du kan komme hjem til familien hver kveld, og så er det mer ordnede lønnsforhold.

– Les alt vi har skrevet om palestinske arbeidere i Israel

De legale palestinske arbeiderne får en viss beskyttelse av israelsk arbeidsmarkedslovgivning, noe som betyr at de har krav på å få minstelønn. Den er på 22 shekel (knapt 37 kroner) i timen. Det høres ikke mye ut, men for Abed er det mer enn det dobbelte av hva han kunne håpe på hos en palestinsk arbeidsgiver. Og fordi palestinske arbeidsgivere som regel slett ikke har noe arbeid å tilby, fortsetter Abed med å ta illegalt arbeide hos israelerne, selv om betalingen er godt under minstelønn.

– Det vil være til alles fordel å få palestinske arbeidere ut av denne klemma, lyder det fra Shaher Saed. – Det beste ville jo være hvis arbeidsplassene fantes lokalt, her i Palestina, men det er ikke tilfellet på grunn av okkupasjonen og blokadene. Men la oss nå se. Før de 5.000 kan komme på arbeid i Israel skal de sikkerhetsscreenes, og det er en langvarig og buråkratisk prosess, og før vi når så langt kan de politiske vindene ha endret retning igjen. Det kan man aldrig vite.

Oversatt fra dansk Hanne Kullerud Nielsen

11.09.2013
08:07
16.12.2013 23:49



Mest lest

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Hanna Skotheim

Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Anne Marthe Vestre Berge

Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

Jan-Erik Østlie

Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben

Herman Bjørnson Hagen

«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.),  Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian  Vestre.

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.

Pressefoto

Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Leif Martin Kirknes

Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Tormod Ytrehus

Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining

Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.

Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.

Hanna Skotheim

88.000 uføre får ekstra penger i februar

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

Marie Louise Somby/Árvu

Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Anders Tøsse

Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Privat

Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Hanna Skotheim

For Benjamin er hver begravelse en eksamen

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

Tri Nguyen Dinh

Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene

Brian Cliff Olguin

June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

Omar Sejnæs

Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling


Flere saker