Afrika og kvinners sikkerhet
I januar var jeg i Afrika. I Kongo og Tsjad. Det etterlot sterke inntrykk. I begge land er det et stort antall flyktninger. I leire i Goma i Øst-Kongo, og i Abeche i Tsjad, møtte jeg mennesker med hjerteskjærende historier å fortelle. Mennesker som har flyktet fra alt.
Den sterkeste historien kom fra en kvinne som hadde flyktet fra overgrep i Darfur, og søkt sikkerhet i Tsjad. Likevel var hun ikke trygg. Så snart hun og andre kvinner gikk utenfor leiren for å sanke ved, ble de utsatt for nye overgrep. Kvinner og barn rammes spesielt i områder preget av krig og konflikt.
Vi har nylig feiret kvinnedagen. Mye er oppnådd gjennom tiår med kvinnekamp verden over. Samtidig viser dagens konflikter at mye fortsatt gjenstår og på mange områder har utviklingen gått tilbake. Hvem trodde at vi skulle oppleve voldtekt og lemlestelse av kvinner og barn som et virkemiddel i krig, slik vi nå gjør i Kongo?
Med sikkerhetsrådsresolusjon 1325 fra 2000, satte FN for første gang formelt kjønnsperspektivet i krig og konflikt på dagsorden. Resolusjonen slår fast at krig og konflikt rammer menn og kvinner ulikt. Når fred skal skapes og samfunn bygges opp, må vi derfor ta hensyn til at kvinner og menn kan ha ulike erfaringer og behov. Kvinner er ikke bare ofre i konflikter. De er også en del av løsningen. Det er derfor det er viktig å nå ut til kvinnene.
I fjor tok FN også et viktig skritt videre for å bekjempe bruken av seksualisert vold i konflikter. Med resolusjon 1820 tar Sikkerhetsrådet innover seg omfanget av, og alvoret knyttet til seksualisert vold, og at det krever økt innsats for å beskytte kvinner og barn.
Dette viser at verdenssamfunnet for alvor har begynt å ta hensyn til kvinners situasjon i krig og konflikt. Dette gir håp til kvinner i konfliktsituasjoner verden over. Håp om en bedre fremtid.
4 av 5 som dør i krig og konflikt dør i Afrika. Vi må være med å ta vår del av ansvaret for å bidra til fred og sikkerhet på dette kontinentet, og til at befolkningen får en bedre hverdag. Derfor stiller Norge med et feltsykehus i Tsjad. Dette sykehuset skal betjene FN-personell og NGO’ene, men også gi nødvendig hjelp til en sterkt prøvet lokalbefolkning. Regjeringen har også sagt at vi skal se om vi kan bidra til Kongo på lengre sikt, og vi er i dialog med FN om dette. På kort sikt jobber vi med å få stabsoffiserer til FN-operasjonen MONUC og støtte til en sårt tiltrengt reform av sikkerhetssektoren i Kongo.
Regjeringen har ønsket å styrke innsatsen i FN-operasjoner i Afrika. Dette følger vi opp. Gjennom vår innsats – militær som sivil – gir vi vårt bidrag til å forbedre situasjonen for kvinner og barn, og befolkningen for øvrig i disse konfliktområdene.
LO-Aktuelt nr. 5/2009
